Vakum

Overvurderes bloggerne?

2010-08-09T16:26:00.006+02:00

De tilskrives stadig mer mediemakt. De store mediehusene går mann av huse for å skaffe seg bloggerne. Det virker som de tror at dette er dette som kan være løsningen på den store nedgangen i papiravisene. Er ikke det en eneste stor overdrivelse? Hvor mye makt sitter egentlig bloggerne med? Ja, de store bloggerne når ut til mange mennesker, men de fleste bloggere tas vel med en klype salt? Jeg håper i vertfall det.

For usikre fjortenåringer kan sikkert store bloggere som Voe og Ulrikke Lund framstå som trygge veiledere, men for oss andre litt mer voksne; lar vi oss virkelig påvirke? Jeg må innrømme at jeg leser pent lite blogger selv, så jeg skal kanskje ikke uttale meg for skråsikkert, men leses ikke disse bloggene mest for å le litt, smugkikke inn i andres liv og se på livet på den andre siden?

Det finnes mange forskjellige kategorier av blogger, det er noe de fleste har fått med seg, men det sies jo at det er de store rosabloggene som har størst makt. Disse har vel kanskje til en viss grad litt makt grunnet de lett påvirkelige leserne. Men hva med de andre bloggene, voksen bloggene for eksempel. Her finnes det mange eksempler på kunnskapsrike personlighter som har noe å si om det landet vi lever i i dag. Har disse også en slags meningsdannende makt? Eller representerer de rett å slett fora som åpner for diskusjon?

Spørsmålet er vel egentlig: Har bloggene noe mening? Kan vi virkelig få noe nyttig ut av de? Er de virkelig noe annet enn lett underholding mens man kaster bort tiden foran pc-skjermen?

Jeg er tross alt på utveksling!

2010-03-03T23:50:00.002+01:00

Hvorfor sitte på rommet å blogge når man er på utveksling? Det er spørsmålet. Har rett å slett ikke hatt tid/ vært for fyllesjuk til å sette meg ned å skrive. Sorry folkens, men sånn er det bare. Ikke mist trua, jeg kommer tilbake!

Utveksling

2010-01-12T00:03:00.006+01:00

Ja, så sitter man her da. På senga som alltid, med en kopp te.
Forskjellen er bare det at senga ikke er din og at den står i Nederland.
Og at teen smaker dritt fordi man totalt misforstod det som sto på pakka.
Og at det plutselig er blitt drit vanskelig å skrive fordi man er blitt totalt språkforvirra. I hodet flyr et virvar av norske, engelske, nederlandske og svenske ord.

Det kjennes rart å være i et annet land og ikke være på ferie; gå i matbutikken å gjøre masse bomkjøp. Stå opp om morningen, ta bussen til skolen mens man totalt nytteløs prøver å late som man er en helt vanlig nederlender. Titte ut av klasseromsvinduet på en by som ser flat og fremmed ut. Drikke seg dritings på øl som er unaturlig billig.

Kjenne hvor såre musklene er etter å ha bert et halvt års bagasje opp til åttende etasje. Bruke 4 timer på å lage middag fordi hele klassen skal spise hjemmelaget middag sammen. Le råhøyt av det nederlandske ordet for 30 på grunn av en intern spøk. Savne å snakke med mammaen sin. Klø seg i hodet mens man prøver å regne priser om til norske kroner.

Diskutere global oppvarming med en latvier. Hjelpe en drita finne med å komme seg hjem. Stå røyksugen og skuffet utenfor matbutikken fordi den stenger mye tidligere enn det man er vant til hjemme. Bli servert fyllemat på sitt aller første nederlandske nachspiel. Innse at det er på tide å ta kvelden når barnetv plutselig kommer på tv skjermen. Ta bilde av hver eneste lille kanal man passerer. Bli lurt til å kjøpe et overpriset kontantkort.

Nyte rapportene om at det er -27 grader hjemme i Norge, mens man ler høyt av ”snø-kaoset” i Nederland som er forårsaket av to ynkelige centimeter med snø. Gå amok i en klesbutikk for deretter å innse at det faktisk ikke var så billig. Skåle med folk fra syv ulike nasjoner som ikke har annet til felles enn et ønske om å lære nederlandsk. Gå av på feil busstopp og gå seg vill. Stue sammen 10 stk. i en seng foran en dataskjerm fordi man vil arrangere filmkveld. Planlegge tur til Amsterdam. Gleden av å finne fram til bussholdeplassen på egenhånd.

Sånn er det å være på utveksling….
.....så langt…..

Miljøet VS. U-hjelp

2009-11-29T16:00:00.000+01:00

Jeg satt nylig på nettet for å se litt på julegaver. I år ønsker jeg meg nesten ingen ting, så derfor tenkte jeg at jeg likeså godt kunne sette opp et par symbolske gaver, som det så fint kalles, på ønskelista mi. Symbolske gaver eller gaver som betyr noe, sånn som håndlagde lys eller engler fra Afrika som er med på å gi fattige en inntekt. Samtidig så jeg på symbolske gaver fra organisasjoner som kjemper for miljøet, sånn som å kjøpe en kvadratmeter av regnskogen. Det var da det slo meg.

Å kjøpe en kaffekopp som er håndlaget i Nigeria er jo ikke miljøvennlig i det hele tatt! Snarere tvert i mot. Nå som det er inn å være miljøvennlig er det samtidig inn å kjøpe for eksempel kortreist mat, da man sparer miljøet for transportutslipp. Hvis jeg da skal kjøpe en håndlagd kopp som sendes fra Afrika er det jo ikke særlig miljøvennlig. For miljøets skyld hadde det vert mye bedre om jeg bare hadde gått og kjøpt en på Hadeland glassverk.

La oss tenke i et litt større perspektiv og ser bort fra julehandelen. Norge og resten av den vestlige verden blir ofte kritisert for å ha høye tollbarrierer, som gjør det vanskelig for utenlandske produsenter å selge sine produkter i Norge. Dette gjør vi for å beskytte vårt eget jordbruk. Mange hevder at løsningen på fattigdomsproblemene i såkalte u-land, er å slutte å stenge disse landene ut av markedene våre, sånn at de kan komme seg ut av fattigdommen og opparbeide seg en robust økonomi. Når det da plutselig blir ”riktig” å skulle kjøpe kortreist, lokal mat, vil ikke situasjonen for disse landene da bli enda verre? Da er det ikke lenger bare tollen som stenger dem ute, men også miljøbevisste nordmenn.

Så hva skal man da velge? Sine medmennesker eller moder jord?
Noen vil kanskje si at vi selvfølgelig må velge jorda! Så får heller de fattige landene ”ta en for laget”. Men blir ikke det for lett for oss å si? Det er jo tross alt ikke oss det går utover.

Hva tror du? Er det virkelig en konflikt mellop miljøansvar og u-hjelp? Og i så fall, hva skal man prioritere?

Redd for å være alene?

2009-11-23T21:00:00.006+01:00

Nå var det virkelig lenge siden jeg hadde vert helt alene. Jeg hadde nesten glemt hvor behagelig det kan være. Egentlig har jeg alltid vert litt glad i å være alene. Det er litt rart å tenke på at jeg som liten av og til pleide å late som jeg var syk, bare så jeg kunne få vert helt alene i et par timer. Mens nå, når jeg er 21 år, voksen og kan bestemme selv, er jeg aldri alene. Ikke ordentlig vertfall. Er jeg alene nå for tiden leser jeg avisen eller er pålogga på MSN og sitter på facebook. Prøver å holde meg oppdatert på omverdenen, søker kontakt med resten av verden. Skulle nesten tro att jeg til slutt hadde blitt avhengig av alle andre. At jeg har blitt desperat etter alltid å ha noe å gjøre. ”Ingen skal tro at jeg sitter her alene uten å ha noen å gjøre!”

Men er det så ille egentlig? Er det ikke det alle klager over for tiden? At det alltid er noe som må gjøres og at det skjer noe hele tiden? 30-åringer får hjerteinfarkt. 18-åringer sliter med stressnakke. Allikevel er det ingen som vil være alene og bare ikke gjøre noe som helst. Jeg har jo alltid vert lat, så jeg kan vel kanskje ikke utale meg objektivt, men er det virkelig så ille å svare: ”Ingenting”. Når folk spør hva du har gjort i dag?

Folk tar seg jo aldri pause lengre. Pauser hvor du virkelig tar pause fra alt og ikke gjør noe annet enn å tenke og kjenne etter hvordan man virkelig har det. Før satt de på utedassen og plystra en liten trall eller filosoferte over livets mange undre. I dag sitter vi på innedoen vår og plystring er plutselig ikke bra nok lengre. Nå leser vi avisen, løser kryssord eller sudoku, leser do-bøker eller skriver i dem. I gamle dager dro man på skitur eller joggetur og gjorde ikke noe mer enn det. Jeg kan ikke huske sist gang jeg så noen på joggetur uten en plugg i øret.

Er vi redd for å være helt alene med oss selv?

F*** my life!

2009-11-04T18:15:00.000+01:00

For de av dere som ikke har oppdaget denne herligheten innen ond humor enda, la meg introdusere denne perlen av en nettside: FML!

FML står for fuck my life og er en side der folk kan skrive inn korte historier fra sin hverdag, som alle bunner ut i FUCK MY LIFE! Finnes det noe morsommere enn å vrenge seg i latter på andres bekostning!? Ikke i min verden vertfall. I tillegg kan man gjøre opplevelsen komplett med å stemme historiene opp eller ned ved å enten trykke "Ja, livet ditt suger" eller "det fortjente du!" Hvordan kan man ikke elske denne siden!?

Er du ikke overbevist enda, så ta en titt på noen av mine personlige favoritter fra FML:

"Today, my good buddy of about two years set me up on a blind date. I got to the meeting point and realized that my date was a guy. My "buddy" honestly thought I was gay. FML"

"Today, I went to my first strip club for my friends birthday. I also found out what my girlfriend does for a living. FML"

"Today, I decided to propose to my girlfriend on the Charles Bridge in Prague. A little boy thought it would be fun to chase a flock of pigeons towards me. I freaked out and dropped the 2 carat diamond ring. Into the river. FML"

"Today, I was at the park when I saw a homeless man sleeping on a bench. I thought it would be funny to throw a small rock at him. He thought it would be funny to pull out his knife and chase me for six blocks. FML"

"Today, I was reported to my principal because someone caught me shooting up at the cafeteria lunch table and as a result I have been suspended from school. I am a diabetic, I was giving myself insulin before I ate crappy school food. FML"

Røyk hatere

2009-10-26T22:26:00.000+01:00

Dette er et kamprop for røykernes rettigheter.

Ja, du leste riktig! Røyking er faktisk lovlig i dette landet og derfor burde vi bli sluppet å bli behandlet som skitne skumle kriminelle folk flest helst vil ha fjernet fra sitt åsyn.

De fleste røykere har akseptert, lært seg å leve med eller til og med blitt glad i røykeloven. Jeg syns fortsatt den er et utyske, som ikke har noe å gjøre blant de ellers så fornuftige norske lovene. Hvorfor skulle Norge absolutt prøve seg på å være et framgangsland og komme med en ev de kjipeste røykelovene i Europa?

Hva er for eksempel en brun bluesbule uten tjukk sigarettrøyk hengende i taket? Dessuten har de luktene som tidligere var kamuflerte av røyken kommet sterkt tilbake. Her snakker vi muggent ølsøl fra gulvet, kveldens ferske spy eller rett å slett svettelukt fra den massive klumpen av danseglade folk på dansegulvet. Men dette innlegget handler selvfølgelig ikke bare om røykediskrimineringen vi opplever i det daglige liv.

Det er nemlig en annen stor aktør som har satt sinnet mitt i kok. Nemlig satan sjøl Tusenfryd! De har rett å slett valgt å la diskrimineringen gå til et nivå lignende apartheid, ved å enkelt og greit forvise røykerne som en helhet fra parken. Kan dette virkelig være lov!?

Se for deg den stakkars slite familiefaren som endelig har oppfylt løftet sitt om å ta med skrikerungene på Møkkafryd. Sliten etter en lang og hard arbeidsuke et det ikke akkurat dette han har mest lyst til å benytte denne lørdags formiddagen til. Vel framme er ungene i 100, skriker og løper rundt som gale. ”Pappa! Kan ikke vi gå dit!? Og dit! Og dit!” Så pappa blir småløpende dratt med på kryss og tvers i parken. Når endelig ungene har kommet seg trygt på karusellen tenker far: ”Endelig! Nå, nå! Skal jeg endelig få mine 5 minutter med avslapning.

Men så straks han får fyrt opp røyken, kommer en sint Tusenfryd ansatt bort med pekefingeren og forteller han at DET kan han bare glemme. Sånt slags vil de ha seg frabedt på Møkkafryd. Så stakkars far blir stående der skuffet og uten noen mulighet til å ta seg en avslappende røyk.

Er det ett sånt land vi vil bo i?

Jeg skal bli verdensborger!

2009-10-20T14:22:00.002+02:00

Snart skal jeg på utveksling, nærmere bestemt til Nederland.

Jada, gode gamle Holland med sykler, tulipaner, kanaler, vindmøller, tresko og det som er.

Da ligger verden for mine føtter og jeg skal ut i den store vide verden på egenhånd. Jeg skal bli en ekte verdensborger av første klasse. Jeg skal forlate venner og familie og legge ut på mitt egne lille eventyr. Et eventyr der det er jeg som er askeladden. Forhåpentligvis vil jeg vinne, om ikke prinsessa, så i vertfall halve kongeriket. Der ute i det store utland venter et ny leilighet, nye opplevelser, nye inntrykk og ikke minst nye venner.

Kanskje er dette reisen som kommer til å forandre resten av livet mitt. Jeg tviler egentlig ikke et sekund på at det er nettopp det som kommer til å skje. Jeg kan virkelig ikke fatte å begripe hvorfor noen skulle velge å bli igjen her i Norge når vi er så heldige å ha muligheten til å dra ut. Jeg er overbevist om at de går glipp av noe av det beste som kunne hendt dem.

Det er ikke nødvendigvis det at skolen er så fantastisk mye bedre enn den norske, det er ikke det du lærer skolemessig som er viktigst. Det er det du lærer om deg selv og om andre mennesker som er viktig. Enten du skal til USA, Afrika, Asia eller Europa, så skal du ut i verden. Langt unna venner og familie, i et fremmed land, med et annet språk og en annen kultur. I en sånn situasjon er du nødt til å utfordre dine egne grenser, noe jeg tror vi alle har godt av å gjøre en gang i blant. Det kan kanskje virke skummelt, men det er når vi utfordrer oss selv at vi virkelig vokser.

Det første møtet med mitt nye midlertidige hjemland blir nok det skumleste, men garantert også det mest spennende. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg gleder meg som en unge. Det kommer til å bli så bra!

*****************************************

Er det noen av dere lesere som har vert på utveksling? Har dere noen erfaringer å dele?

Det er ikke noe mer å si, jeg elsker det!

2009-10-02T18:03:00.003+02:00

Jeg har bestemt meg for å vie et helt blogginnlegg til dette fantastiske sitatet hentet fra Charlie og sjokoladefabrikken:

But Charlie, don’t forget what happened to the boy who suddenly got all he ever wanted..

….he lived happily ever after.

Det er ikke noe mer å si, jeg elsker det!

Ser du opp til Kongen?

2009-09-22T22:47:00.006+02:00

Om man spør folk om hvem de ser opp til, er det overraskende få, om noen i det hele tatt som nevner Kongen. Hvorfor er det sånn? Skal ikke statsoverhode være et overordnet forbilde for hele nasjonen? En person som alle kan samles om og se opp til? Slik som vi har sett tendenser til med Obama i USA.

Men statsoverhode mister kanskje sin funksjon i tider der alt er bra? USA befinner seg jo midt i en ganske alvorlig krise for tiden. Er det bare i krisetider det er viktig med felles nasjonale forbilder?

Enkelte av de politiske partiene ønsker å avskaffe monarkiet, som betyr, for å si det enkelt, at de vil gi kongen sparken. Jeg syns det hadde vert helt forferdelig dersom de skulle få gjenomslag for dette. Ja, kongen gjør kanskje ikke så mye, han reiser litt rundt, håndhilser og klipper snorer. Egentlig ser vi vell ikke så mye til han, annet enn på 17. mai og på nyttårsaften. Men allikevel syns jeg han er viktig, som et symbol. Hvem vet fra framtiden vil bringe, kanskje vil kongen en dag bli viktig igjen, når tredje verdenskrig bryter ut, hvem skal vi da snu oss til? En president som kanskje bare halvparten av befolkningen støtter?

Det er ikke mange land i verden som fortsatt har et kongehus, noe jeg syns er med på å gjøre det ekstra kult at vi faktisk har ett. Konger og kongefamilier har en lang tradisjon i Europa, og det historiske suset det har er med på å knytte Norge sterkere til sin historie. Konge-tradisjonen tar oss faktisk helt tilbake til Harald Hårfagre og 800-tallet. Jeg er kanskje litt for glad i tradisjoner, men å ha en konge syns jeg absolutt er en fin tradisjon vi burde ta vare på også framtiden. Uansett hvor mye innavl det måtte bli etterhvert.

Dessuten, hva skulle Se & Hør hatt å skrive om dersom det ikke lenger fantes noe kongehus?

Her er min inspirasjon!

2009-09-22T22:13:00.006+02:00

Opplever du noen gang å bli innspiret av kun et bilde?
Jeg vet det er et stort problem innen blogg-verden. Null inspirasjon. Greit, alle kan ha sine opp og nedturer, men hvis det er et gjennomgående problem, syns jeg du burde gi faen. Hvis du ikke har noe å si, så ikke si det!

Jeg fikk ideen av min kjære lillesøster om å lage en egen inspirasjonsmappe med bilder på pc’en min. Dette bilde er ett av dem som jeg måtte lagre. Jeg måtte bare ha det. Jeg har lenge hatt lyst til å skrive noe basert på det, kun fordi jeg syns det er så genialt. Så til hvem enn der ute som har tatt det; takk!

Hvis ikke dette bildet får deg lyst til å skrive noe så er det ingenting som får det. (Send meg gjerne en link, hvis du skriver noe om det, da blir jeg stolt :) Får du ikke lyst til å bli med den gale mannen inn i framtiden? Kjenner du deg ikke litt igjen i han? Vi aner ikke hvilke spenstig saker vi har i vendte. Er de ikke spennende? Jeg elsker at vi ikke vet!

Tøffen på fylla

2009-09-15T10:00:00.000+02:00

Hva er det med fylla? Hva er det som gjør at folk plutselig er så mye mer åpne og villige til å snakke med nye folk? Dette gjelder vel spesielt for nordmenn som til vanlig er veldig inneslutta. Det ligger ikke i vår natur og snakke med fremmede på bussen. Da virker man bare som en desperat loner. Men på fylla, da er plutselig alt greit, da kan man skravle med hvem som helst uten problemer, med mindre du legger merke til de litt mer edru vennene dine som ser flaut bort på deg og later som de ikke kjenner deg.

Hva er det med fylla som plutselig får deg til å snakke med naboen din for første gang? Eller som får deg til å endelig tørre å sjekke opp hun søte jenta i klassen? Ligger det i at man drikker seg til mot? Eller er det at man senker barrierene når man er på fylla? Driter du deg ut kan man alltids skylle på at man var full, dersom man skulle møte personen igjen. Da har du en unnskyldning liksom. Men er virkelig nordmenn så innadvendte at man trenger en unnskyldning for å snakke med naboen? Eller sidemannen på bussen?

Jeg ser på meg selv som en ganske utadvent person som liker å bli kjent med nye mennesker og som ikke er redd for å snakke med fremmede. Men jeg er ikke typen som begynner å snakke med han ved siden av meg på bussen for det. På fylla derimot kunne jeg lett ha funnet på å gjøre nettopp det. Så med andre ord jeg er sånn selv. Men hvorfor det? Hvorfor på fylla og ikke ellers? Er det fordi man ikke bryr seg når man er på fylla? Fordi man er full, så driter man i om det ikke er vanlig å snakke med sidemannen? For enten vi liker det eller ei, så er det faktisk en godt innarbeidet norm som sier at man ikke skal sette seg ved siden av noen på bussen eller toget hvis det er ledig et annet sted. De fleste følger jo den til vanlig.

Hva tror dere? Er det fordi vi bryr oss mindre når vi er på fylla eller er det fordi vi drikker oss til mot?

Jeg driter i hvem du skal stemme på, så lenge du gjør det!

2009-09-11T22:01:00.010+02:00

Nå er det valg. Hvis du ikke fått med deg det enda, må du ha klart å snike deg unna til en hemmelig destinasjon ett sted på nordpolen uten tilgang til internett, aviser eller tv. Valget er overalt og det skrives side opp og siden ned om hvem som sa hva, hvem som mener det, og ikke minst hvilket parti DU burde stemme på. Det skal jeg holde meg unna, det er forvirrende nok som det er. Det jeg vil skrive om er spenninga rundt det hele.

Jeg er 88’modell og derfor førstegangsvelger. Det syns jeg er kjempe spennende. Jeg gleder meg til å stemme på valgdagen! For i motsetning til de fleste av mine medstudenter så har jeg ikke forhåndstemt. Jeg syns det å skulle stemme for første gang er ganske høytidelig, nesten litt sånn at det burde feires med en høytidlig seremoni. Så da må man jo i det minste stemme på selve valgdagen. Det blir litt som å feire bursdagen sin helgen før man faktisk har bursdag, det blir liksom ikke det samme.

Valgdagen blir stor. For når jeg er i stemmelokalet, for aller første gang og skal ta et viktig prinsipielt og selvstendig valg. Da, er jeg voksen. Glem konfirmasjon og annet tull, det er i valglokalet du virkelig blir voksen! For da skal du på egenhånd tenke selv og stå for det du mener. Du må ta et valg og det valget må du ta helt selv. Jeg kommer til å gå ut av valglokalet med hode høyt hevet og en voksende stolthet i magen.

Jeg har egentlig aldri hatt noe særlig peiling på politikk før. Jeg har alltid tenkt at det ikke var noen partier der ute som passet for meg. Ingen jeg kunne si at jeg var helt enig med. Men når sant skal sies så har jeg heller aldri giddet å sette meg ordentlig inn i politikken. Det har virket som et skikkelig ork, tidkrevende, vanskelig og kjedelig. Å jeg skal innrømme at jeg brukte litt tid på det, når jeg først fikk satt i gang. Men så plutselig viste det seg at det var et parti som passet for meg likevel! Det var virkelig verdt strevet.

Greit, så er jeg ikke enig i absolutt alt, men man må jo velge sine kamper, så la gå. Men for en følelse det var, å virkelig finne ut at jo, det er faktisk et parti som jeg virkelig kan si at jeg er enig i! Jeg har noen å stemme på!

Så nå som jeg endelig har funnet ut av det, skal jeg stolt legge min stemme i valgurnen på mandag. Jeg gleder meg!

Godt valg folkens!

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/16b8142ff681a78de679aefdc96d62ec01358b12

Hva er drømmer?

2009-08-24T22:21:00.012+02:00

Regndråpe ble den heldige vinneren av Du bestemmer! Der jeg oppfordret mine herlige lesere til å komme med et ønske-tema jeg skulle skrive om. Regndråpe ville at jeg skulle skrive om drømmer, så gratulerer! Her kommer det, håper du blir fornøyd. Hva er drømmer?

Er det fantasien vår som utnytter sitt frie spillerom? Er det vår måte å fordøye alt vi har opplevd i løpet av en dag? Eller er det underbevisstheten vår som endelig våkner til livet?
Man har enda kommet fram til et fasitsvar på dette. Men det kryr jo av drømmetydere og bøker om emnet, så det må jo være noe i det. Eller?

Jeg elsker å drømme, når jeg var yngre likte jeg til og med å ha mareritt. Når jeg drømmer er det som å være med i en film der jeg har hovedrollen, og siden jeg liker skrekkfilmer også, var mareritt selvfølgelig også en hit! Men for å være ærlig tror jeg vi alle opplever drømmer forskjellige. Noen drømmer mer ”abstrakt” om man kan si det sånn. For de går det mer i følelser, farger og skygger, mens andre har det som meg hvor det er ganske realistisk og man drømmer gjerne om folk man kjenner, eller om noe man så eller hørte rett før man la seg. Vi mennesker er forskjellig, det samme er drømmene våre, hvordan kan noen da kalle seg drømmetydere? Og påstå at om du drømte om en klokke så betyr det at du er stressa eller at du snart skal få barn. Hvordan kan de påstå at de samme tolkningene kan gjelde alle? Det er jo helt ulogisk!

Jeg opplever ofte at dersom det har skjedd mye en periode, sånn som når man er på ferie, eller de første dagene tilbake på skolen, at jeg drømmer ekstra mye. Si at det for eksempel har vert en langhelg med tettpakket program, så full av inntrykk at du ikke har rukket å fordøye alt underveis. Da kan jeg drømme om stedene jeg var, tingene jeg gjorde eller folkene jeg var sammen med lenge etterpå.

Derfor tror jeg drømmene er hjernens måte å fordøye alle inntrykkene på, uten at det som skjer i drømmen nødvendigvis kan tolkes til å bety noe spesielt. Jeg ser på det heller som hjernens måte å spole tilbake videokassetten, slik at den er klar til å ta opp noe nytt dagen etterpå. For husk at vi drømmer hver eneste natt, forskjellen ligger i om vi husker dem sagen etterpå eller ikke. Jeg tror faktisk ikke drømmer er noe mer spennende og mystisk enn det. Men det er jo uansett utrolig gøy og ha dem allikevel.

Men bloggen var ikke død!

2009-08-16T18:59:00.004+02:00

Heisann godtfolk!
Tenkte jeg bare skulle opplyse mine kjære lesere om at bloggen min ikke er død, så det er ingen grunn til panikk. Men nå har det seg sånn at jeg har flytta tilbake til Lillehammer, der fadderuka braker løs for fullt allerede på tirsdag. Så her er det ikke tid for blogging, for nå skal det snøvles, trynes og drikkes mer en du noen gang kan forestille seg.

Så her er det bare å være tolmodig, men ikke gi opp, plutselig er jeg tilbake igjen!

Kos dere så lenge!

Forfatter - bohemene

2009-07-28T23:26:00.000+02:00

Dette rotløse folkeslaget, med den enorme fantasien har alltid fasinert meg. De lever det som for meg virker som drømmelivet. Uten forpliktelser og de lever av det de elsker å gjøre, ofte omgitt av andre kunstneriske sjeler. De har alltid hatt en tendens til å søke seg sammen, til bestemte steder. Steder som blir som en maurtue myldrende av kreativitet. Som da bohemene holdt til distriktet rundt Moulin Rouge i Paris. De samles for det sosiale samværet, tilhørligheten med likesinnede og for å hente inspirasjon fra hverandre. Inspirasjonen man kan få fra andre er virkelig undervurdert, er du sammen med masse kreative folk så blir du automatisk mer kreativ selv.

Jeg tror jeg alltid har hatt en liten bohem inni meg. En som lengter etter friheten og kunstnerlivet, men det er noe som stopper meg. Nemlig det faktum at alt har sin pris, og bohemenes frihet må betales for. De har sjeldent godt med penger og kun de aller færreste av dem vil noen gang få lønn for alt strevet.

Allikevel virker det forlokkende å leve livet som en ung og lovende skribent i et miljø fylt av andre kunstneriske sjeler. Det finnes fortsatt mange slike kunstneriske vannhull rundt omkring i verden. Men dessverre er redd jeg er for fornuftig av meg. For selv om jeg glorifiserer forfatter/ bohem- tilværelsen, akkurat slik folk gjør med pirater, så ser jeg sannheten også. For med et par fornuftig øyne ser man at bohemene egentlig er en gjeng skitne, alkoholdunstene bomser, uten fast jobb eller inntekt. Folk som lever på skyggesiden av samfunnet.

Jeg får nok satse på den litt mer stuerene formen for skribenter. (For de er ganske kule de også.) De som sitter på kafé gjerne på et stambord, med penn og papir, mens de sitter og ser på menneskene som går forbi. Noterer og observerer. Tenker og formulerer. De er kule der de sitter, alene i dype tanker, mens de andre gjestene rundt dem diskuterer været og Hotell Cæsar. En dag er det min tur til å sette meg ned alene på et bord ved vinduet. Med en caffe latte, penn og en sliten notatbok, full av spennende tekster og forhåpentligvis de aller første notatene til neste års store boksuksess.

Det er jo lov å håpe :)

Du bestemmer!

2009-07-23T11:32:00.000+02:00

Jeg har tidligere skrevet et innlegg etter ønske fra en av mine herlige faste lesere. (Innlegget kan du lese her.) Jeg syns det var en morsom ufordring og resultatet ble veldig bra, så hvorfor ikke gjenta suksessen?

Dette er altså en oppfordring til alle mine herlige lesere om å komme med forslag til noe dere har lyst til at jeg skal skrive om. Hva som helst, kun fantasien setter grenser. Det er best hvis du ikke er for konkret i forslagene. Skriv heller "frokost", enn "hva spiste du til frokost i dag?" Hvis dere skjønner hva jeg mener.

Så sett i gang! Legg igjen en kommentar og kom med forslag, fast leser eller ei. Du bestemmer!

Verden og deg selv

2009-07-20T20:07:00.006+02:00

Hvis du reduserer menneskeheten til et småsted med 100 innbyggere og tar hensyn til proporsjonene, når det gjelder alle mennesker og folkeslag på jorden, så ville dette stedet vert satt sammen slik:

57 Asiater
21 Europeere
14 Amerikanere
8 Afrikanere

52 ville vært kvinner
48 ville vært menn

70 ikke-hvite
30 hvite

70 ikke-kristne
30 kristne

6 personer ville eie 59% av alle verdens rikdommer, og alle 6 ville komme fra USA.

80 av de 100 innbyggerne ville ikke ha et tilstrekkelig sted å bo.
70 ville være analfabeter
50 ville være underernært

1 ville dø
2 ville bli født

1 ville ha eid en PC
1 ville hatt akademisk utdannelse

Hvis du våknet opp i dag og ikke var syk, er du heldigere en 1 million mennesker, som ikke vil overleve den neste uka.

Hvis du aldri har opplevd krigskamper, aldri ensomheten i fangeskap eller smerten til de som blir torturert eller sulter - er du heldigere enn 500 millioner mennesker her i verden.

Hvis du kan gå i kirken uten å være redd for å bli truet, arrestert eller drept – er du heldigere enn 3 milliarder mennesker.

Hvis du har mat i kjøleskapet ditt, klær på kroppen, tak over hode og en seng å sove i – da er du rikere enn 75% av verdens befolkning.

Hvis du har en konto i banken, litt penger i lommeboka eller i en sparebøsse – da tilhører du en velhavende gruppe på 8% av verdensbefolkningen!

Vi er ganske bortskjemte er vi ikke?

********************************************
Dette er et litt forsinket innlegg til ære for den internasjonale dagen for verdensbefolkningen som var 11. Juli.

(PS. Dette er ikke noe jeg skal ta æren for å ha skrevet selv, men jeg syns det er en veldig fin påminnelse om hvor heldige vi er, så jeg hadde lyst til å dele den med dere.)

Hva er skjønnhet?

2009-07-14T13:19:00.012+02:00

Er det store pupper, lange mørke øyevipper og fyldige lepper? Eller handler det om utstråling, indre skjønnhet og sjarm?

Skjønnhetsidealet endrer seg fra kultur til kultur og over tid. Når vi snakker om ulike skjønnhetsidealer i ulike kulturer er det sikkert mange som ser for seg de ekstreme ytterpunktene, som halsringene i Burma eller fotbinding i Kina. Men skjønnhetsidealet har endret seg ganske kraftig også i vår del av verden. I gamle dager ble det nemlig ansett som attraktivt å være bleikfeit. Det viste rikdom. Var du feit betydde det at du hadde råd til å spise deg god og mett, var du bleik, betydde det at du kunne sitte i skyggen hele dagen uten å måtte jobbe og slite ute i sola hele dagen.

I dag er det motsatt, nå handler det om å være brun og tynn. Men blir dette sett på som attraktivt av de samme grunnene som før? At det viser rikdom? Alle de rike og vellykkede er jo tynne og mahogny brune for tiden. At du er brun kan bety at du er rik, for da har du råd til å dra et par turer i året til Maldivene for å holde brunfargen ved like. At du er tynn, og nå også sunn, viser at du har energi og råd til å lage god og sunn mat, gjerne av økologiske råvarer.

Undersøkelser viser at de med høyere utdannelse, og da gjerne også mer penger, spiser sunnere. Dessuten så trener de mer. Hvorfor er det sånn? Er det fordi den lange utdannelsen har lært dem mer, slik at de rett å slett vet bedre? Er kosthold en del av timeplanen på for eksempel ingeniørstudiet?

Nei, selvfølgelig er det ikke det. Men si at du jobber i en butikk der du må stå hele dagen, da blir du jo selvfølgelig dritsliten og har ikke lyst til annet enn å sette deg på sofaen og bare slappe av resten av dagen. Da er det mye enklere å bare slenge en Grandis inn i ovnen enn å sette i gang en omfattende ”lage-maten-fra-bunnen”- prosess. På toppen av det hele skal du helst ha overskudd til å trene etterpå også!? Er det kanskje vanskeligere for arbeiderklassen å være sunne?

Så tilbake til spørsmålet, er det en sammenheng mellom rikdom og skjønnet selv i dag? Å hva blir det nye, nå som sunnhet og brunfarge etter hvert blir allemannseie? Eller er vi på vei i den andre retningen med en befolkning som blir stadig feitere? Hvordan ser framtidens skjønnhetsideal ut?

Soving - en hobby?

2009-07-09T00:44:00.006+02:00

Hvorfor er ikke soving en ”godkjent” hobby? Hadde nylig en diskusjon med noen venner om hobbyer: Jeg sa det som det er, nemlig at soving er en av mine største hobbyer. Men så sjokkerende som det enn kan virke, fikk jeg høre at neida, soving er ikke en ordentlig hobby.

Så soving er altså ingen ”godkjent” hobby? Er disse meningene virkelige representative for opinionen? (Wow, store ord der ja, takk gud for stavekontroll!) Hva skal til for at noe kan regnes som en hobby? Jeg tilbringer store deler av dagen sovende i senga. Sover minst 2 timer middagskvil hver eneste dag. Hadde jeg brukt de to timene på å spille gitar hadde vel det kunnet regnes som en hobby. Hadde det ikke? Så hvorfor er ikke soving godkjent da? Greit, det er et godt argument at søvn er et behov alle har, men vil ikke all søvn utover det vanlige behovet da kunne regnes som en hobby? Altså jeg MÅ ikke sove middagskvil hver dag, men jeg gjør det fordi jeg liker det.

Er en hobby alt det du gjør som du ikke må? Du må vaske huset og du må jobbe, så det er ikke hobbyer, men ting du gjør fordi du har lyst, det er en hobby. Er ikke det en god definisjon? Du må lage mat hver dag, fordi du må spise, men du må ikke lage en tre retters middag, du kan bare slenge en pizza inn i ovnen. Folk sier jo at matlaging er en hobby, hvis det liksom skal være godkjent. Hvorfor skal ikke sovingen min være det da?

Sommertid er konkurransetid

2009-06-29T14:00:00.002+02:00

Så ligger du der da, på gresset og blotter deg i bikini foran alle naboene. Mens svetten spruter, i et desperat forsøk på å suge til deg så mange som mulig av de få solstrålene den norske sommeren har å by på. Du smører deg inn med et minimalt lag med solkrem, akkurat nok til at du ikke blir hudkreft-rød, mens du ligger der og håper på at du i det minste skal få en liten antydning til et skille. Selv om du vet at du mest sannsynlig ender opp med ett eller annet duste-skille etter hestehalen eller knytingen på bikinitoppen eller noe sånt.

Før var det en rettferdig konkurranse mellom oss som prøvde å bli brunest mulig i løpet av sommeren, i vertfall mellom oss som ikke dro til syden. De som gjorde det fikk konkurrere i sin egen klasse. Men konkurransen har endret seg siden jeg var ny i gamet. Da var det båtfolket som hadde den desidert største fordelen. De kunne bare ta en ”dag på fjorden” og så var brunfargen i boks. Vi andre lå misunnelige igjen på stranda omgitt av skrikerunger og måkebæsj. Det var urettferdig, det var juks.

Men nå er det ingen som kaller det for juks lengre, for dagens juksere har tatt i bruk helt andre og mer høyteknologiske virkemidler. Nå er det full biologisk krigføring på gang. De bruneste av de brune har ikke en gang vert ute i sola. Nå er det er spray-tan, barbiedop og først å fremst solarium som gjelder.

Dagens juksere legger seg inn i det som ser ut som en kombinasjon av et romskip og en likkiste. Ping! Så er brunfargen på plass, akkurat som i en stekeovn. Etterpå vandrer de ferdigstekte rundt, friske og opplagte med en uslåelig brunfarge. 20 minutter i ovnen er alt som skal til før de er brune og freshe og klar til å dra en tur på byen, mens vi andre er uttørka og utslitte etter å ha fått vår daglige dose med solstikk.

Dagen etter er det på’n igjen med solstikk før den norske sommeren slår inn for fullt med regnvær og det som hører med. Så sitter vi der da med en stusselig unnskyldning av en brunfarge som ikke syns allikevel under det klissvåte regntøyet. Da er det bare å glede seg til neste år, da konkurransen om hvem som er bruneste i landet her setter i gang igjen!

God sommer folkens!

Alkohol til inspirasjon?

2009-06-24T01:15:00.008+02:00

Jeg er full!

Er det rart de største heltene innen musikksjangeren var på sitt beste og skrev sitt beste når de var fulle eller rusa!? Den inspirasjonen du får når du er full er uslåelig. Men blir så kreativ at det bobler over. Jeg tenker best når jeg er i den tilstanden. Jeg tror det er fordi du er forbi det fysiske. Da har det fysiske kasta inn håndkle og gitt opp. Det er da jeg er på det stadiet at det viktigste er å få det skrevet ned før det forsvinner. Det verste er jo det, som enkelte kule (les: faste lesere) har fått med seg, at jeg sliter med staving er det at jeg nå skriver helt 100 prosent feilfritt. Vertfall i følge Word, nå er det ikke en eneste rød strek under ordene mine. Jeg har troa på at det er fordi hjernen min har tatt over. Jeg er nemlig av den fulle overbevisning om at hjernen min er smartere enn det jeg er. Jeg vet det høres helt sykt ut men, men når den først setter i gang så blir selv jeg imponert.

Wow! Vet jeg det!?! Ikke prøv å spill trivial persuit med meg for eksempel. Jeg bare sier det første som faller meg inn og har overraskende ofte rett. (er visst veldig irriterende for de andre) Jeg aner ikke, men på en slu måte så gjør hjernen min det. Som når jeg har eksamen. Jeg kobler helt ut, mens hjernen min pumper på informasjon mens jeg satser på å kun forsøke å skrive ned alt hjernen min har å fortelle meg om emnet.

Så man kan si at dette innlegget er en hyllest til hjernen min. Jeg viser det ikke så ofte, men jeg er glad i deg og jeg setter veldig stor pris på innsatsen din. Jeg hadde aldri klart meg uten deg. Skulle bare ønske du tok ansvar litt oftere :P

Ja, jeg er full. Kjeften din! Jeg skjemmes ikke!

Sammen i sorgen

2009-06-22T21:11:00.004+02:00

Hvorfor skal livet være så urettferdig? Som mange sikkert vet så mistet jeg faren min i Januar, nå fikk jeg nettopp vite at en god venninne også har mistet faren sin. Det syns jeg er helt forferdelig, man skal ikke miste foreldre i en så ung alder. Ja, vi er liksom voksne nå, men det er bare på papiret, vi trenger fortsatt foreldrene våre. Vi er jo bare 20 år. Det virker så meningsløst, så unødvendig. Som et brutalt første møte med døden, det måtte skje en dag, men det hadde vært fint å kunne gått forbi han på gata et par ganger før han plutselig stod der, rett foran deg og gapet deg opp i trynet. Livets gang kaller de det, men det gjør det ikke noe mindre vondt for det.

Å miste noen er fælt, og det påvirker ikke bare deg, men det påvirker også mange rundt deg. Det var antageligvis mange flere som kjente personen og var glad i dem. Og vennene dine blir kanskje også lei seg på dine vegne. Når man møter noen som er i dyp sorg, så er det mange som ikke vet hva de skal gjøre eller si. Kondolerer er jo den faste høflighetsfrasen. Men det er mange som ikke liker å si det. Mange føler at det blir så upersonlig å si og dessuten rart. Noe det jo egentlig er, siden det ikke betyr noen ting. Det er jo bare det motsatte av gratulerer.

Dessuten så er det faktisk en del som ikke liker at noen sier kondolerer til dem heller, det er jo ikke noe galt i det, for det er vel kanskje sant at man kanskje burde klare å komme opp med noe mer personlig enn som så. Jeg syns det var mye bedre når folk sa ting som: jeg tenker på deg og familien. Vi bryr oss om deg. Vi er glad i deg og vi er her for deg. Du er sterk du vil klare å kjempe deg gjennom dette.
Med andre ord; omtanke og støtte. Det er noe jeg tror de fleste vil ha når de sørger, ikke tomme høflighetsfraser som kondolerer.

Men det er viktig å tenke på at folk opplever sorg veldig forskjellig. Det finnes ingen fasit svar på hvordan man skal reagere. Det er ingen måter som er feil å sørge på. Noen blir helt knust og oppløst i tårer, andre reagerer kanskje ikke i det hele tatt, i vertfall utad. Å de er helt greit, mennesker er forskjellig og dermed sørger vi forskjellig også. Av å til vil man kanskje ikke snakke om det i det hele tatt, bare forsøke å glemme det for en liten stund, skyve det bort. Å være en god venn for en som sørger kan også være det å temme sin egen nysgjerrighet, la være å stille alle de tusen spørsmålene som svirrer rundt i hodet ditt, om hvordan det går også videre.

Men først å fremst så er det viktig å være der for den som sørger, ikke bare i teorien, men også i virkeligheten. Ikke vær redd for å si noe galt, uansett så er det bedre å si noe, enn å skygge banen helt.

Ond Humor 2

2009-06-11T16:45:00.000+02:00

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om min forkjærlighet for ond humor. Men jeg føler at jeg ikke kan stoppe der. Når det finnes så utrolig mye bra eksempler på ond humor der ute, føler jeg at jeg bare må spre mer av det videre! Dermed må jeg introdusere en av mine favoritt serier, nemlig Happy Tree Friens! Denne "søte" serien går virkelig itchy and scratchy en høy gang!

PS. ikke la deg lure av den søte og ekstremt irriterende intro-musikken :P

Tålmodighetens dobbeltmoral

2009-06-01T14:54:00.007+02:00

Når var sist gang du ble skikkelig provosert? Og da mener jeg skikklig provosert. Sånn sende sinte leserbrev, skrike ut, koke over av sinne provosert? Eller har vi blitt så opptatte av å være tolerange at vi ikke lenger lar oss provosere? Tør vi i det hele tatt å bli rykende provosert lenger? Eller er vi for redde for å ikke framstå som åpne nok?

Tenk hvor utrolig mye rart folk ble provosert over før. Eller det var kanskje ikke så rart, men for oss i dag kan det kanskje virke fjernt. Homofili, skillsmisser, nakenhet, religion, utlendinger, banning. Dette er ting som har provosert mange opp gjennom tidene. Men ting har forandret seg. Nå blir man provosert av folk som er i mot homofili. Folk som er konservative er gammeldagse, pripne og utolerante.

Men i dagens tolerante samfunn, skal vi ikke da også kunne tolerere de som har andre synspunkter enn oss? Ukonvensjonelle meninger har alltid provosert folk, men nå ser det ut til at det er de med ”gammeldagse” meninger som er blitt ukonvensjonelle.
”Du er ikke enig med meg, det provoserer meg.”

For meg er det noe som skurrer her. Skal ikke den moderne toleransen gjelde alle? Du respekterer ikke meg fordi jeg er homofil, derfor respekterer jeg ikke deg. Er ikke det motstridende? Bør man ikke være den større personen, eller i dette tilfellet den mer tolerante personen og respektere andres meninger?

Jeg er på ingen måte i mot homofili, bare så det er sakt, men akkurat i denne sammenhengen syns jeg det er et veldig godt eksempel. For en tid siden var det en heftig diskusjon om kirkens forhold til homofili. Prester som ikke ville ha homofile i sin menighet og homofile prester som ikke fikk jobb. I kirken handler alt om tro og dersom noen tror/ mener at homofili er galt, burde vi ikke da være tolerante nok til å akseptere deres meninger?

Jeg syns det blir feil å tvinge en menighet som er imot homofili til å ansette en homofil prest. I deres øyne er det jo galt. Skal vi presse på dem våre meninger og si at det dere mener er galt, fordi vi er uenig med dem? Jeg trodde de fleste hatet Jehovas vitne nettopp fordi de forsøker å presse sin egen overbevisning over på oss? Mens vi kan vi gjøre akkurat det samme med andre? Er ikke det dobbeltmoral?

Det er en vanskelig debatt, men hva mener du? Hvor går grensen for åpenhet og tålmodighet? Hvor går grensen mellom modernisering og det å ha takhøyde for andres meninger?

Havets hemmeligheter

2009-05-27T09:00:00.001+02:00

Vet du hva som finnes bak horisonten eller skjuler seg i havets dyp?
Visste du at over 90% av havene i verden er ”uoppdaget”. Som i at de ikke har blitt undersøkt. I 2006 hadde vi utforsket ca.5 prosent av havet. Er ikke det helt utrolig å tenke på!? Akkurat den korte lille visste du at’n der er nok til å holde fantasien min gående i en halv evighet. Tenk på alt det som kan finnes på havet bunn som vi ikke har den fjerneste anelse om at eksisterer i det hele tatt. Havfruer, monstre, Atlantis? Hvem vet!

Sannsynligvis er nok svaret langt mindre fantasifullt, men det betyr ikke at det ikke finnes spennende skapninger der nede. Kjempeblekksprutene for eksempel. Det har oppgjennom de siste hundre årene kun blitt funnet et par eksemplarer av denne gigantiske blekksprutrasen. Den største som har blitt funnet var hele 10 meter lang og veide 450 kilo! Ingen vet helt hvor disse kommer fra, hvor de holder til eller hvor mange det finnes av dem. De har heller aldri blitt ”observert”. Det eneste vi vet om de har vi funnet ut gjennom de få døde eksemplarene som har blitt funnet. Kanskje har du vert i nærheten av en. En vakker sommerdag mens du svømte uten for båten, fortærte kanskje en kjempeblekksprut ett bytte 50 m under deg. Ekkelt å tenke på ikke sant? Kanskje finnes det flere kjempedyr langt under havets overflate som vi ikke vet om. Det er litt morsomt å tenke på at vi har sendt mennesker for å utforske månen, men vi har enda ikke giddet å utforske vår egen bakhage.

Om det kanskje ikke finnes så mange skumle monstre der nede, kan det godt hende det finnes andre spennende ting der nede. Løsningen på AIDS gåten. Eller kanskje en kur mot kreft. Eller hva med et lønnsomt og miljøvennlig alternativ til olje? Kanskje vi i Norge med vår lange kyst linje sitter på enda en gullgruve som befinner seg på havets bunn.

Et enda kjipere svar på hva som kan finnes der nede, er noe så kjedelig som ingenting. Det er bare vissheten om at det er uoppdaget som gjør det så spennende. Så kanskje det er likegreit at alle havene ikke undersøkes. Tenk så kjedelig det blir når det ikke er noe igjen på jorda å oppdage!

Streetart

2009-05-22T13:03:00.000+02:00

Dette inlegget er en ren hyllest til streetart.

Jeg syns dette er en utrolig kul og vakker kunst form. Norge er faktsisk så heldige at vi har to utrolig flinke artiser innen denne sjangeren, nemlig Dolk og Pøbel. Diskusjonen rundt denne kunstformen har gått i så å si alle land, er det kunst eller er det hærverk?

Jeg tror den eneste grunnen til at dette kunne blitt kalt hærverk er at folk blander det med tagging, noe det overhode ikke er. Heldigvis har de fleste etterhvert insett dette og flere av streetart artistene blir i dag leid inn til forkjellige byer verden over for å pynte opp kjedelige fasader. Å hva er så galt med å ville gi folk litt farge i tilværelsen? Dessuten har mye av denne kunsten et budskap, noe som forhåpentligvis er med på å få folk til å stoppe opp å tenke. Noe som i seg selv er fantastisk.

Men nok om det, enjoy!

Jeg må bare avslutte med denne fantastisk kule videoen av en helt annen form for streetart. Rått!

Drit i fornuften, nyt livet!

2009-05-19T21:57:00.012+02:00

Hvorfor må vi alltid gjøre ting vi ikke vil? Hvorfor lar vi dårlig samvittighet styre livene våre?

Da jeg var yngre trodde jeg at jo eldre jeg ble, dess mindre av de kjipe tingene måtte jeg gjøre, for jo eldre man ble, jo mer fikk man bestemme selv. Jeg pleide å se opp til de tøffe ungdommene som jeg trodde gjorde som de ville.

Nå som jeg er ”ungdom” selv, tenker jeg tilbake på barndommen og savner den tiden da jeg kunne bruke mesteparten av tiden min på det jeg ville. For selv da kunne jeg ikke gjøre akkurat det jeg ville. Forskjellen ligger vel i hvem det er som sier at jeg må gjøre disse forferdelig kjedlige tingene. Før var det mamma og pappa, nå er det samvittigheten min som gjøre det. Det betyr vel at foreldrene mine har oppdratt meg riktig, men for meg betyr det fortsatt at jeg ikke kan gjøre hva jeg vil. Tenk på hvor ufattelig stor del av livet vårt vi kaster bort på å gjøre ting vi ikke vil.

Hva slags menneske er dette, tenker du, som fortsatt gjør som foreldrene vil i en alder av 20år! Hva er disse tingene hun kaster bort livet sitt på? Jo, jeg snakker om ting vi alle kaster bort tiden vår på: Vaske huset, ta oppvasken, besøke gamle ensomme tanter, snakke med ”bekjente” vi kjenner igjen på gata, men ikke liker, lese kjedelig pensum osv.

Når du sitter der en mandagskveld bøyd over lekser eller pensumbøker er jeg sikker på at du kan tenke på minst et dusin andre ting du heller vil gjøre:
- Kline med kjæresten din
- Ha filmkveld med vennegjengen
- Sjekke trøkket på facebook
- Dra på byen
- Se på reprisen av My Name Is Earl eller Ylvis møter veggen.
- Spille Guitar Hero

Men her sitter du altså med hode begravd i pensumlitteratur, fordi du tenker på framtiden. Hvorfor er folk villig til å satse så mye på noe så usikkert som framtiden? Hvem har sagt at du får noen? Hvis du dør i morgen, kommer du til å angre på alt det kjedelige du kastet bort livet ditt på?

Livet er mer enn bare lek og moro, lærte de fleste av oss allerede da vi var ganske små. Men når livet kan være så ufattelig kort, hvorfor bruker da folk tiden sin på meningsløse sysler som å brette klær? Det er jo helt absurd! Snakk om meningsløst! For mange virker hverdagen som en eneste lang kjedelig vane, uten noe nevneverdig lys i enden av tunellen. Hva er galt med disse menneskene? Kom dere opp å gjøre noe!

Ja, jeg er en ekte idealistisk livsnyter. Hvis livet ikke er til for å nytes, hva skal det brukes til da?

Folketoner

2009-05-15T09:00:00.000+02:00

Det finnes mange rare ord. Folketoner er et av dem.
Hva er folketoner? Toner av folket?
En brølende folkemasse? Et barns gråt?

Travle ben som tråkker gjennom handlegata?

Nei! Folketoner er låten av hardingfele og lur, vertfall her til lands. Hvem er det som har bestemt det egentlig? Før i tiden passet dette kanskje bedre, men ikke nå lenger, begrepet burde revideres.

Hvor ofte hører du disse ”folketonene"?

I dag er lyden av folketoner middelaldrend menns grove ølmarinerte røster som brøler ut fotballsanger på en fullsatt stadion. En bil som tuter. Knitring i poser. Ringetonen på en mobil. Den svake støyen fra en ungdoms hodetelefoner.
Det er toner av folket.
Folketoner

Yes you can!

2009-05-11T09:00:00.000+02:00

Det er skrevet tonnevis med selvhjelpsbøker av folk som vil hjelpe deg, eller eventuelt bare tjene penger. Men forhåpentligvis er det nok mange av de som er skrevet med bakgrunn i et ønske om at også DU skal lykkes. Problemet er bare det at med alle disse bøkene med oppskrifter på suksess, hvorfor er ikke alle suksessfulle da?

Jeg tror problemet ligger i noe så enkelt som at det som funker for en person, ikke nødvendigvis funker for en annen. Vi er jo forskjellige eller hva? Noen opplever enorm suksess, mens andre sliter med å få til noe som helst. Akkurat som det finnes tusen forskjellige bøker som skal hjelpe deg med å bli god, finnes det også tusen måter å bli god på.

Suksess er noe alle er opptatt av, enten det er suksess på den sosiale fronten, i arbeidslivet eller suksess med en hobby. Vi har alle smakt den søte smaken av suksess og vi liker det. Vi vil ha mer, og det er her selvhjelpsbøkene kommer inn i bildet. Selv om det utgis flere titalls vert eneste år selger de som hakka møkk (noe mange av de også er). Hver eneste en av dem hevder å være den sikre veien å gå og de kan garantere suksess. Problemet er bare det at hadde det virkelig vert kun en vei til suksess, så hadde den forfatteren som klarte å finne den, tjent seg stein rik og det hadde aldri kommet noen flere selvhjelpsbøker igjen.

Det har enda ikke skjedd og kommer nok heller aldri til å gjøre det. Jeg tror nøkkelen til suksess er å finne den veien som fungerer for nettopp deg. Det finnes ingen universal motorvei som alle kan følge. Det handler om å gå sine egne veier. Det er kanskje ikke noe du har lyst til å innse, men du må finne ut av det selv. Det finnes ikke noe fasit på en enkel oppskrift som du kan lese deg til i en bok.

Egentlig er det ganske ironisk. Det heter jo faktisk selvhjelpsbøker og hva forteller det deg? Jo, at du må hjelpe deg selv og tenke sjæl!

Hvem er din helt?

2009-05-06T09:00:00.000+02:00

En helt kan være så mangt. Det kan være en som har oppnådd noe stort, en som er god i idrett, en som har overlevd noe tøft, en religiøs figur,en som har holdt ut, en som har gjort noe viktig, en som har fått til noe vanskelig, eller en som har kjempet for noen de var glad i eller kjempet for noe de trodde på.

Men det som er felles for alle helter, er at de inspirerer oss. Enten det er artister, skuespillere, politikere, noen i familien din, idrettsutøvere, aktivister eller Mor Theresa. De fleste har en helt, alle er kanskje ikke så bevisste på det, men helter/ heltinner er ikke bare noe fjortisberter har. Å ha en helt betyr ikke nødvendigvis at man vet alt om personen og har plakater av han/henne hengende over hele soverommet sitt. Et raskt søk på google kan fortelle om en rekke ulike helter og forbilder: Brannmenn, Barak Obama, Regine Stokke, Angelina Jolie, Knut Storberge, Bono, Jesus, paven og uendelig mange fler.

Noen forbilder er bra og andre er dårlige. Kjendiser med utagerende oppførsel får ofte høre at de må tenke på fansen. Huske på at de er rollemodeller for mange. ”Whit great power comes great responsibility.” Som det blir sakt i Spiderman.

Men dessverre er det nå en gang sånn at mange ser opp til dårlige rollemodeller. Mange foreldre ble forferdet da de fikk høre at barna deres beundret og så opp til kjendiser som Eminem. Men det er viktig å husk på at vi beundrer folk fordi de inspirerer oss. Hva tror du de ungdommene beundret med Eminem? Dop misbruket og banningen? Eller hans evne til å kjempe tilbake og reise seg etter en tøff oppvekst? Det var sikkert en del som beundret han fordi han var tøff og hadde respekt, men det var nok flere som beundret han for hans styrke og overlevelsesevne.

Selv må jeg si at Bob Dylan er en av mine helter. Ikke fordi han er en samfunnets beste borgere, med sin lange fartstid som rusmisbruker og alkoholiker, men fordi musikken og tekstene hans inspirerer meg. Jeg driter i om han er kristen eller narkis, det er musikeren og låtskriveren Dylan som er min helt, ikke nødvendigvis personen.

Vi lar oss alle inspirere, hvem er din helt?

Hva er femininitet?

2009-05-02T11:00:00.001+02:00

Hva vil det si å være feminin?
Jeg så på et Tv-program der de skulle lage en feminin motorsykkel. Hva gjorde de? Jo, de lakkerte den i duse lilla farger, helt på grensen til rosa. For de ville ikke lage en alt for klassisk jentete heller. Dermed dus lilla, det er jo mye mer kreativt! Greit, så er kanskje ikke en motorsykkel det mest feminine utgangspunktet, men allikevel. Går det å være feminin kun på farger?

Når jeg selv prøver å tenke på hva som er feminint dukker det gjerne opp ting som duse lyse farger og blomster. Hvorfor det? Er det fordi femininitet handler om noe som er skjørt og delikat som en blomst, eller mildt og behagelig som duse farger?

La oss snu litt på det. Når du tenker at: ”Oj! Han gutten var skikkelig feminin!” Hva er det som gjør at du tenker det? Høy og lys stemme, kroppsspråk, toneleie, klær, hår og eventuelt sminke. Er det virkelig kun disse enkle tingene som er femininitet? Dette er jo ting vi legger merke til ved første øyekast. Er virkelig femininitet så overfladisk? Og gjelder i så fall det samme med maskulinitet? Store muskler, brede skuldre, mørk stemme, bastante kroppsbevegelser. Ja, kanskje det er det samme.

Så kan maskulinitet og femininitet forklares så enkelt? Er det bare noe overfladisk? Mulig det er det. For har du noen gang brukt begrepet feminin for å beskrive noens personlighet? Kan man beskrive noen som en feminin person? For i så fall må det jo ligge mer bak. Jenter/kvinner er typisk mer varme og omsorgsfulle en gutta. Er det dermed et feminint trekk? Er det dermed maskulint å være kald og mer selvsentrert?

Eller handler disse begrepene mer om helheten, enn enkelte egenskaper? Her er det åpent for diskusjon folkens!

Nattoget

2009-04-27T09:00:00.002+02:00

Du sitter på toget og stirrer ut i lufta. Eller du later som du stirrer ut i lufta, egentlig sitter du og studerer menneskene som sitter rundt deg. Noen sover, noen leser, en ser på film på en pc, en trønderberte sitter og skravler hull i huet på typen sin. En annen sitter tilsynelatende og gjør det samme som deg; ser seg rundt og tyvlytter på samtaler.

Det der med tyvlytting har blitt mye lettere etter at de store hodetelefonene ble allemannseie. Alle regner automatisk med at du ikke hører en dritt, siden de antar at størrelsen på hodetelefonene er proporsjonal med volumet på musikken. De tror du sitter med musikk på full guffe og aner ikke at Ipoden din har lada ut for lenge siden, og at du bare sitter med de på fordi du liker den likgyldige ”forkledningen” de gir deg.

Har du lagt merke til hvor avslappede folk blir når de reiser kollektivt på kveldstid? Tåfisbefengte sko slenges av og sprer vondt lukt over seterad etter seterad. Tøffe ungdommer tar fram hjerteputer. Blazer-kledde foretningskvinner sover med stresskofferten på fanget og sikkelet hengende ut av kjeften.

Det er utrolig mye rare sovevaner der ute, så om du skulle være sånn som meg, som overhode ikke får sove på nattoget, anbefaler jeg deg å ta en tur nedover midtgangen. Underholdningsverdien av å smugkikke på de sovende er undervurdert! Du kommer til å bli overrasket over hvor mange som fortsatt sover med totten i munnen ;)

La russen være i fred!

2009-04-21T00:59:00.010+02:00

Nå tenkte jeg at jeg skulle være litt forut for min tid og skrive et innlegg om russetiden, før den virkelig setter i gang og alle skriver om det.

For å gjøre det helt klart med en gang, jeg elsker russetiden! Jeg syns det er en helt fantastisk tradisjon på høyde med karnevalet i Rio. Denne over hundre år gamle tradisjonen som er helt unik for Norge har dessverre fått unødig mye pepper. Ja det blir masse støy, skader, bråk, fyll og store pengesummer som forsvinner på kort tid. Men er det ikke verdt det? Fortjener ikke avgangselevene å feire seg selv?

Svaret er selvfølgelig ja! Det er klart de gjør det! De har endelig fullført 13 års skolegang og er lykkelig uvitende om at de fleste av dem skal slite seg gjennom 3 år til, minst. Vert eneste år står det side opp og side ned i avisene med drittslengig om russen. Greit jeg forstår at det ikke er så gøy og ligge våken til dunk, dunk musikk hele natta, men litt tålmodighet må det da gå an å ha? Det er tross alt bare snakk om 3 uker i løpet av et helt år. Tre av 52 uker, er det virkelig SÅ ille? De fleste har jo vært russ selv, husker de ikke hvordan det var? Er det ikke bedre at ungdommene fester og skråler i et par uker for å så å bli ferdig med det?

Russetiden er den nye markeringen på overgangen inn i det voksne liv. For det er etter videregående du virkelig må begynne å ta dine egne valg og mange flytter hjemmefra for første gang. Snart skal de ut i den store vide verden og klare seg uten mamma og pappa. Oppdage hvor dyrt det er å kjøpe mat og hvor kjipt det er å måtte lage middag hver dag. Hvilken bedre måte å komme i gang med det ansvarlige voksenlivet enn en ekstrem fyllekule!?

For å komme til poenget med dette innlegget: LA RUSSEN VÆRE I FRED! Stadig kommer det nye regler og forskrifter fra både politikere, skolene og politiet, som skal forsøke å legge en demper på feiringa for den festklare russen. La nå russen få ha det gøy. La dem bli overstadig beruset, havne i fylleslagsmål og terrorisere yngre elever. Det er tradisjon for faen! Når det ikke hjalp å flytte russetiden til før avsluttende eksamen, så er det ingenting som hjelper. Innse det. Russetiden kommer aldri til å forsvinne, så lær å leve med den!

En gammel dame på rulleskøyter

2009-04-18T19:54:00.002+02:00

En gammel dame på rulleskøyter kjørte forbi meg mens jeg rusla nedover gata i dag. Wow! Tenkte jeg, det der er jo helt vilt! For dette var en ordentlig gammel dame, sikkert i 70-årene ett sted, og her cruisa hun forbi meg på rollerblades! Det verste var at hun var god også. Noe så tøft!

Så akkurat der å da bestemte jeg meg for at sånn skal jeg bli når jeg blir gammel også. Hvem har sakt at man behøver å benke seg inn på et gamlehjem å sitte der å strikke og stirre i veggen. Rollerblades-dama er ikke den eneste av sitt slag, jeg har sett flere gamle mennesker den siste tiden som velger å gjøre noe helt annet enn det man forventer at folk på den alderen skal gjøre. Mange så kanskje ”popping grandpa” delta på Norske talenter. Her har vi en fyr som bestemmer seg for å kaste seg ut i noe helt nytt, og gjør det med stil. Jeg syns det er skikkelig tøft av han. Det er klart at det han driver med er ikke noe for alle på den alderen. Du må tross alt ha helsa til det også. Men jeg tror det handler mye om dette med å føle seg ung. Det er nok det som er nøkkelordet her. The popping grandpa kunne gjort det jeg tror mange andre gjør, nemlig å si: Nei, det er jeg for gammel til. Det tror jeg er det dummeste du kan si, for tror du at du er for gammel, så blir du for gammel også. Som det stod på russekortet mitt:

”Du slutter ikke å leke fordi du blir gammel, du blir gammel fordi du slutter å leke!”

Det er sikkert mange av deres gjevnaldrende som ser ned på disse sprøe gamlingene som prøver seg på sånne ”ungdomsaktiviteter”, men det beviser bare at man aldri blir for gammel til å gå sine egne veier. Go spreke gamlinger! :D

Ond Humor

2009-04-13T20:24:00.005+02:00

Jeg elsker ond humor. Det er rett å slett helt fantastisk. Heldigvis blir det stadig mer av det å se på TV. Vekk er den hjemmekoselige familiehumoren i ”Mot i brøstet”. Ikke ta meg feil, jeg digga Mot i brøstet da jeg var liten, men har dere sett på reprisene som går for tiden? Jeg blir rett å slett flau, det er jo latterlig dårlig! Men heldigvis hører disse seriene til en svunnet tid. Nå er det ondskapen som rår. Et herlig eksempel på dette er serien ”House” som dessverre er blitt degradert til å bare gå på Nrk3. Tragisk, men sånn er det. Heldigvis trenger man ikke tv lenger, siden vi er velsignet med gratis nedlastning fra piratebay!

House kan beskrives som den herlige kombinasjonen CSI møter Scrubs, sjekk det ut!

Sherpaer - uetisk?

2009-04-09T21:25:00.006+02:00

Er det ikke gøy å være god? Ikke noe slår den mestingsfølelsen man får når man endelig har klart noe vanskelig. Det er nesten som en rus i seg selv. Det er vel nettopp derfor vi gjør sånne vanskelige ting? Hvorfor skulle folk eller gidde å risikere livet sitt på å klatre opp på Mount Everest, eller slepe seg over Grønland? Greit, nå har jeg egentlig aldri skjønt meg på disse folkene som gjør dette uansett, men det må da være noe av grunnen? Jeg mener, det kan da umulig være frostbitt og koldbrann som frister. Eller er de folka som gjør dette en gjeng med sadoer som nyter smerte? Ikke vet jeg.

Men så har du de menneskene som gjør dette, ikke for rusen av å ha fått til noe vanskelig, men som har det som jobb. Jeg snakker selvfølgelig om sherpaene. Sherpaer er (stort sett) lokale folk som tar betalt for å guide og bære utstyret til vågale vestlige klatrerne. Vanligvis ikke helt opp naturligvis, det er tross alt bare den stolte hvite mann som skal få æren av å bestige toppen. I det siste har det dukket opp spørsmål om hvor etisk riktig dette egentlig er.

Hva er det som er så ille med det da? Lurer du kanskje.
Mange argumenterer med at dette tross alt er frivillig, det er ingen som tvinger Sherpaene til å ta disse jobbene. Men spørsmålet blir da: Hva er tvang? Hvis de ikke skal ta disse jobbene, hva skal de gjøre da? Jobb må de jo ha, og det er ikke akkurat flust av jobber å oppdrive i området. Men hva er alternativet da? Hvis fjellklatrerne bestemmer seg på etisk grunnlag at de ikke lenger skal kjøpe sherpaenes tjenester, hva skal sherpaene gjøre da? Selv om det er en helseseskadelig og farlig jobb, så er det vel bedre det, enn at de sulter. Er det ikke?

Flytte for å få jobb?

2009-04-03T15:51:00.003+02:00

I disse økonomisk trange tidene, ville du ha flyttet for å få deg en jobb?
Si at du har mista jobben på grunn av nedskjæringer og du går til nav for å få dagpenger. Nå snakker vi ikke om en deltidsjobb etter skoletid, men at du jobber heltid, har boliglån og kanskje stasjonsvogn og unger. Med andre ord full pakke.

Når du da endelig manner deg opp til å gjennomgå den nedverdigelsen mange syns det er, og går ned på NAV for å tigge penger. Alt går i orden, pengene kommer inn og nav setter i gang med å lete etter en jobb til deg. Etter en stund får du beskjed om at de har funnet en jobb til deg. Du er kvalifisert for jobben og alt er bra. Helt til de forteller deg at jobben tilfeldigvis er i Mo i Rana, sånn ca. 100 mil unna der du bor i dag.

Helt uaktuelt! Sier du. Du liker deg der du bor, kona har jobben sin der og det er der barna går på skole og har alle vennene sine. Vel, sier NAV. Da kutter vi dagpengene dine, så kan du ha det så godt! Nei, tenker du nå, det ville jo aldri skjedd, men der tar du feil. Når du får dagpenger fra NAV, er du nemlig nødt til å ta den første og beste jobben de tilbyr deg, uavhengig av hvor i landet den måtte være. Uhørt eller hva?

Men neida, nå går FRP ut å sier at NAV ansatte ikke benytter seg av denne regelen ofte nok! At den benyttes for liberalt. LIBERALT! Når ble offentlige instanser kjent for å være for liberale!? I 2008 fikk 1700 personer stanset dagpengene fordi de ikke ville flytte.
En amerikaner ville sannsynligvis ikke syns dette hadde vert et urimelig krav, men så er vel ikke akkurat amerikanske tilstander noe å trakte etter heller.
Er det virkelig sånn vi vil ha det her i Norge?

http://www.aftenposten.no/jobb/article3012897.ece

Charles Manson

2009-04-01T15:06:00.000+02:00

Noen får grøssninger bare av å høre navnet. Andre forbinder det med Marylin Manson (og får kanskje frysninger fordet?) At folk forbinder det med Marylin Manson er jo egentlig ikke så rart siden han tross alt har lånt artistnavnet sitt fra Charles Manson. Marylin har han tatt etter Marilyn Monroe. Makabert ikkesant?

Men dette innlegget skal ikke handle om artisten Manson, det skal handle om den verdenskjente massemorderen Charles Manson. Eller, teknisk sett er han ikke en massemorder i den vanlige forstanden, siden han personlig ikke utførte et eneste drap, han var derimot selve hjernen bak.

Charles manson er gal, det er det ikke noe tvil om, det kan et raskt søk på youtube bekrefte. Ja, for han er fortsatt i live, han søkte faktisk om prøveløslatelse sist i 2007! Han sitter inne for å ha manipulerte en gjeng uskyldige hippier til å begå flere bestilaske drap. Charles Manson og hans ”familie” var hippietiden gone bad. Mitt i "kjærlighetens sommer" i 1969 stod de bak drapet på til sammen 9 personer. I dagens samfunn er vanligvis ikke massemordere så spennende leger, men allikevel har Manson saken klart å holde interessen oppe. Hvorfor det?

Jo, jeg tror det er på grunn av måten det skjedde og historien bak. For oss kan det som på den tiden ble omtalt som bestiale drap, virke ganske tamt. Ja de drepte en del folk, knivstakk hver person flere hundre ganger og skrev merkelige ting på veggene med blod fra ofrene. Men etter å ha sett et par skrekkfilmer og noen CSI episoder mister dette litt av sjokk-effekten. Det som virkelig gjør dette skremmende er at dette skjedde midt i kjærlighetens sommer. I hippitiden da alle var venner og verden var omslørt i en fargerik hasjrøyk-tåke. Manson var feil man på feil tid. Eller sett fra hans synspunkt, rett man til rett tid. Hippitiden åpnet opp og ga muligheter for en mann som Manson. I en tid full av mange håpefulle og godtroende ungdommer på leting etter en leder, var det ikke noe problem for Manson å skaffe seg en gruppe følgere.

Disse følgerne ble etterhvert kaldt ”familien”. De levde sammen i et lykkelig kollektiv, der Manson skaffet dem så mye syre som de bare kunne drømme om. Store deler av tiden gikk med på å innplente Mansons tanker og ideer i hodene deres, mens de befant seg i en evigvarende syrerus. Sakte men sikkert opparbeider han seg fullstendig kontroll over dem, der de lever i sin egen isolerte Manson verden. Så langt høres kanskje alt ganske bra ut? De er vertfall lykkelige. Men så kommer dette med disse drapene da. Hva driver en mann til å utnytte godtroende unge til å gjøre noe så forferdelig? At han vokste opp med en prostituert mor? For deretter å bli flyttet til sin strengt religiøse tante og onkel? Eller var det ungdomstiden i fengsel? Eller kanskje historien rett å slett handler om en ung man som fikk alle sine drømmer knust? Da musikkkarrieren hans gikk i dass?

Manson var nemlig en gang i tiden et håpefullt musikerspire som drev med folkemusikk. Høydepunktet i karrieren var da han fikk varme opp for Beach Boys. Er det ikke sykt å tenke på? Dette er selvfølgelig noe Beach Boys ikke er så stolte av i dag, men tenkt dere det, hadde han ikke valgt å gå ned den gale veien, kunne kanskje denne sinnsyke massemordere endt opp som et musikk idol!

Kan du se det for deg?

Ikke? Isåfall kan du høre det her!

************************************************************************************

Hva tror dere? Hva får en mann til å gjøre noe sånt? Er det så enkelt som at mannen rett å slett er gal?

Tenk om vi alle tar feil...

2009-03-30T02:52:00.007+02:00

Hvis du våknet opp i morgen og du visste en sannhet som ingen andre visste. Noe som ville endre verden. Og du visste det helt sikkert, akkurat som en eller annen overmakt hadde hvisket det inn i øret på deg mens du lå og sov. Hvordan ville du spredd det ut til verden? Ville du forsøkt å kontakte en avis? Fortalt det til alle du kjenner? Ropt det ut på gata? Eller ville du lagd en blogg om det? Hva hvis alle trodde du var gal. Eller hvis det ikke var noen som trodde på deg. Ville du blitt gal da?

Tenk å vite noe som alle burde vite, men det er ingen som tar seg bryet med å tro på deg. Akkurat sånn tror jeg Darwin hadde det da han begynte å fortelle om sin teori. Sånn tror jeg også han hadde det, han som først påstod at jorda var rund, eller han som først oppdaget at den globale oppvarmingen var menneskeskapt. Tenk hvor tålmodige disse gutta må ha vert! Til slutt fikk de rett og kunne si ”I told you so” Men tenk hvor utrolig frustrerende det må være når man sitter på noe så revolusjonerende, som ingen tror noe på. Folk bruker litt tid på å omstille seg. Hvordan ville du for eksempel ha reagert hvis noen fortalte deg noe helt revolusjonerende?

Hvis noen kom fra framtiden tilbake til vår tid og fortalte deg at de hadde funnet ut at jorda faktisk var flat. Eller at Elvis faktisk ikke var død men at han hadde blitt tatt til fange av en gal fan eller noe lignende. Hadde du trodd dem da?

Nå er ikke akkurat dette med en flat jord det beste eksempelet, siden de fleste av oss faktisk har sett med våre egne øyne at jorda virkelig er rund, for eksempel når vi har flydd eller sett utover horisonten mens du har vert ute på havet. Det har vi sett med våre egne øyne. Men la oss si det var noe annet som skulle vise seg å ikke stemme, noe som vi ikke hadde sett med våre egne øyne. Evolusjonsteorien for eksempel. Ville du trodd dem hvis noen fortalte deg at de med full sikkerhet visste at den ikke stemte?

Tidligere tiders mennesker var jo også helt overbevist om at det de trodde var sant. At jorda var sentrum i universet og at hvis man seilte for langt ut på havet kunne man dette rett av hele jordkloden. Dette var noe de alle visste. Akkurat som vi vet jorda er rund og at menneskene stammer fra apene også videre.

Tenk om vi alle tar helt feil….

God samvittighet til salgs!

2009-03-20T14:08:00.008+01:00

Nå for tiden handler alt om penger og gjør det ikke det, så handler det om hva du kan få kjøpt for disse pengene. En ny fin bil, sydentur eller hva med en ny kone? Ja, til og med god samvittighet får du kjøpt deg. Har du dårlig samvittighet fordi du har glemt bursdagen til dama, kan du alltids kjøpe en dyr og flott diamantring og den dårlige samvittigheten forsvinner i takt med at pengene renner ut av kontoen din.

Og er det andre ting som plager deg, kan du alltids skaffe deg et fadderbarn.
God samvittighet i en fei! Det hele går på autogiro og tilbake får du bilder av et smilende barn og et brev der det står om hvor fælt barnet hadde det før. Men, etter hvert finner du kanskje ut at du egentlig burde hjelpe fler enn kun et enkelt barn, og den dårlige samvittigheten kommer krypende tilbake. Hjelp! Tenker du. Jeg vil ha pengene tilbake, varen holder ikke det den lover.

Men slapp av, hjelpen er aldri langt unna og i desperasjonens øyeblikk finner du nettbutikken til Kirkens nødhjelp. I takt med etterspørselen har tilbudet eksplodert, og du får nå kjøpt alt i fra myggnetting til geiter. Som du betaler for, men aldri ser snurten av. Du kjøper en geit får et bevis på det og en liten landsby i Kongo får en ”geit”, eller du skal i det minste tro at de får en geit. Men seriøst, tror du virkelig at det vandrer 20 000 geiter rundt i Kongo rett etter jul? Tror du de tar en geit, stapper den inn i en kasse, pakker den inn i julepapir og kaster den på første og beste fly, bare fordi DU har betalt 200kr for det? Jeg tru’kke det.

Men for all del, hvis du gir noen en gave derfra er du ivertfall sikker på at du har kjøpt noe de ikke kommer til å bytte. For selv om de fleste ikke hadde blitt så glade for å få dette -------------------------->
brevet i posten, når de egentlig hadde ønska seg en flatskjerm, er det vertfall ingen som har samvittighet til å bytte den!

Er det ikke dine med menneskers ved og vell du er opptatt av, men kjenner samvittigheten tynge så fort det er snakk om miljøet. Kan du alltids kjøpe deg en kvadratmeter. 1 ganger 1 ganger 1 ganger 1 meter av regnskogen. Å nei, du kjøper den ikke som det første steget i å skaffe deg en ny ferietomt. Nei, du kjøper den så du kan få noen andre til å passe på den for deg. Sånn at hvis hele regnskogen skulle bli hogd ned, så kan du med god samvittighet tenke på at vertfall DU tok ansvar for din lille del. God samvittighet i en fei!

Og er det ikke regnskogen du har dårlig samvittighet for, men den ekstra flyturen du hadde råd til etter at du sa opp fadderbarnordningen din, til fordel for en geit. Kan du alltids kjøpe deg klimakvoter for å gjøre opp for den skaden flyturen din påførte miljøet.
Ja, det blir litt av en historie og fortelle barnebarna, når du sitter der i den vesle fjell-landsbyen på toppen av Galdhøpiggen og stirrer utover de enorme vannmassene. ”Ja, så reddet jeg ikke akkurat jorda, men jeg betalte vertfall for de skadene jeg gjorde.”

Selvtillitsboksen

2009-03-12T22:53:00.008+01:00

Er det en ting som virkelig plager meg, så er det at det er så utrolig mange jenter som har dårlig selvtillit. Det går utrolig mange dødsbra jenter rundt og slenger dritt til seg selv. Jeg er så stygg og feit og dum. Jeg har feite legger, stygg nese, skeive pupper og misfarga tenner. Hvordan er det mulig å gå rundt å tenke så fæle ting om seg selv? ”If you can’t love yourself, you can’t love anyone” Er det et ganske gammelt og utslitt ordtak som sier. Men det stemmer så utrolig bra. Har du noen gang tenkt på hvor ufattelig mye slemmere vi tillater oss å være mot oss selv i forhold til andre. Alle de stygge tingene du tenker om deg selv, ville du noen gang vært så slem mot en venninne? Nei! Så hvorfor skal du være så slem mot deg selv!? Man skal da være minst like snill mot seg selv som man skal være mot andre.

Det er greit, selvtillitt er ikke noe som kommer over natta. Det tar tid, men mange jenter har ikke en gang tenkt tanken på hvor fantastiske de er. Som den selvsikre jenta jeg er, syns jeg det er skikkelig synd å se at ikke flere jenter har sett lyset. Folk som utståler selvtillit blir oppfattet som mer sexy, noe som igjen øker selvtilliten. Så hvis du først har kommet inn på riktig spor havner du i en evigvarende god sirkel. Mange sier at lav selvtillitt er noe som man vokser av seg etter hvert, men jeg har fått inntrykk av at den lave selvtilliten sitter igjen stadig lengre hos folk. Det flommer over av jenteblader som forteller deg hvordan du skal bedre selvtilliten din og få et bedre liv. Jeg mener mye av dette bare er tull, for selvtilliten kommer innenifra og det er noe du virkelig må gå inn for, og dessuten er du nødt til å innse et par ting først:

Du er fantastisk! Vær fornøyd med det. Du trenger ikke være best eller penest, du er fantastisk. Slutt å mål deg selv opp i mot andre! Det er ingen som kan sammenlignes med deg uansett!

Slutt å tenke negativt! Ja, så kanskje du har små pupper, men rumpa de er så bra at det ikke er noen som legger merke til at de er litt små uansett! Det er bare du som ser det.

Slutt å vær så innbilsk! Du føler deg kanskje skikkelig ekkel, fordi du ikke rakk å dusje i dag og håret ditt er fett, men det kan godt hende at du er den eneste som har lagt merke til det. Folk driver ikke å studerer deg nøye fra topp til tå.

Men av alle de ubrukelige ”hvordan få bedre selvtillitt på et blunk”-rådene, må jeg innrømme at det er et av dem som jeg syns er helt fantastisk.
Komplimentboksen ble det kaldt. Poenget er å sette en boks på bordet ditt hjemme og hver gang noen gir deg et kompliment eller sier noe hyggelig til deg, skal du skrive det på en lapp og putte den i boksen. På dager hvor du er trist og lei eller føler deg nedfor, tar du bare fram boksen og leser gjennom alle de hyggelige komplimentene du har fått. For uansett hvor rart det er, så er det ofte sånn at det er de slemme og vonde ordene vi husker best. Og da er det fint å ha en boks med alle de fine ordene som folk har sagt til deg, når du trenger dem som mest.

Jeg har vertfall funnet fram en boks som jeg gleder meg til å sette i gang med å fylle. Å da gjelder det bare å forsøke å huske og skrive ned vert minste lille kompliment så boksen blir bugnende full av fine ord!

Rånere

2009-03-04T00:49:00.007+01:00

Jeg fikk en forespørsel av en av mine to (offisielle) faste lesere. Forhåpentligvis finnes det flere av dere som følger med på bloggen min enn diss to, men det er altså kun 2 offisielle blogger-følgere. Det er ikke så mange, men jeg er veldig glad i de to jeg faktisk har. Så når en av dem først kommer med et ønske, så skal jeg vertfall oppfylle det! Han ville nemlig at jeg skulle skrive et innlegg om rånere, så her kommer det:

Rånere

Dette er en underart av den såkalte nordmannen. Denne rasen finnes med ulik bestanddel over hele Norge og i grensetraktene i Sverige. Dette er en fascinerende art som lett kan kjennes igjen på avstand da parringsropende deres er særdeles høylytte. Hannen kjøper seg en bil, som er selve grunnpilaren i hannens forsøk på å tiltrekke seg en hun han kan parre seg med. (Det må her legges til at det kan forekomme sjeldne tilfeller der også råne-hunner går til anskaffelse av biler, deres formål med denne oppførselen er foreløpig uvisst)

Når bilen er kjøpt gjelder det å gjøre mest mulig for å få den til å skille seg ut, ikke bare fra andre biler for å signalisere at bilen tilhører en råner, men også for å skille seg ut fra andre rånere. Her finnes det en rekke muligheter. Hannen kan forsøke å tiltrekke seg hunnen gjennom lukt (wonderbaum), lyd (feite eksospotter/store høytalere), farge og form (spoilere/felger). Ofte benyttes en kombinasjon av disse tiltakene.

Når bilen er i orden gjelder det å vise fram det man har (lignende atferd kan vi også spore hos påfuglen). For å vise seg fram pleier rånerene og kjøre fram og tilbake på en utvalgt og velegnet ”stripe”. Dersom man skulle ønske å observere denne stadig voksende arten på nært hold, i deres naturlige miljø, gjelder det å finne den lokale rånestripa, der de ikke skulle være spesielt vanskelig å oppdage. Nøkkelord her er bensinstasjon og hovedgate/ handlegate. Rånerene er med få unntak

fredelige og du kan trygt nærme deg dem. Vil du forsøke å komme i kontakt med dem kan det lønne seg å være oppdatert på Biltemas sortiment eller FRPs holdninger til de siste nyhetssakene.

Da gjenstår det bare å si lykke til på rånejakt og husk at rånerne dessverre fortsatt at fredet, så la hagla bli liggende igjen hjemme folkens!

Materialisme

2009-03-01T21:52:00.002+01:00

Når ble verden så materialistisk? Enkelte hevder nemlig at dette materialistiske helvete vi har klart å kjøre oss selv fast i, vil roe seg ned som følge av økonomikrisa. Jo, mulig det, men hvordan havnet vi her? Når skjedde dette? Var det etter krigen? Da det endelig ble slutt på rasjonalisering og matkuponger? Da folk begynte å få masse penger til overs som de ikke hadde noe å bruke på? Var det kanskje Jappe-tiden som utløste det hele? Skjedde det over natta eller over et generasjonsskifte?

Hvem sin skyld er det? Er det de bortskjemte barna eller de ettergivende foreldrene? Spiller det i det hele tatt noen rolle hvem sin skyld det er? Materialister er vi nå, enten vi vil det eller ei. Vertfall vi i den ”vestlige delen av verden”, noe som vi strengt tatt ikke kan kalle det lenger, siden de ”nye” landene med stor utvikling og vekst nå for tiden hovedsakelig er i Østen. Men det påstås jo at disse landene i dag gjennomgår en vestliggjøring. Har du hørt et så imperialistisk uttrykk? Hva betyr det egentlig? Betyr det at materialisme er en oppfinnelse som tilhører vesten og som vi har enerett på? Det som skjer i en del land nå for tiden er det bare kopiering det da eller?

Når handelen blir stadig tettere mellom vesten og disse østlige landene, er det bare de som vil bli påvirket av oss? Vil ikke påvirkningen være gjensidig? Kan det tenkes seg at Østens mer åndelige verdier kanskje vill smitte over på oss? Er det kanskje nettopp derfor det spås at materialismen nærmer seg sin død, eller er det klimakrisen som vil sette en stopper for kjøpefesten? Ikke vet jeg, men tror dere virkelig at folk noen gang kommer til å slutte å være så opptatt av ting? Av å ha størst bil, eller kanskje mest miljøvennlig bil. Kommer vi ikke alltid til å ha et ønske om å hevde seg over andre?

Tror du materialismen snart vil gå over?

En liten barnestemme

2009-02-22T15:43:00.005+01:00

Det er dumt at det er sånn, hvorfor er det sånn da?

Jeg savner barndommens uskyld. Da spørsmålene handlet om hvor julenissen bodde, ikke om han i det hele tatt eksisterte. Hvorfor kan de ikke bare slutte å kaste bomber på hverandre i midtøsten?

Når man var liten hadde alt en enkel løsning. Var det noe man ikke visste svaret på kunne man bare spørre mamma og pappa som alltid hadde svar. Nå kan man jo for så vidt google det, men i motsetning til google, hadde mamma og pappa alltid rett. I vertfall tilsynelatende. Hvis de sa det var sånn, så var det sånn.

Jeg liker å tro at en enkelt barnestemme kan få de voksne til å begynne å tenke. ”Mamma, hvorfor kan ikke politidamene gå med skaut på hode?”
Barn aksepterer ikke svar som: ”Det blir bare feil. ”
Da må de voksne begynne å tenke litt ordentlig gjennom det de mener. Og forhåpentligvis også hvorfor de mener det. Kanskje går det begge veier. Foreldrene videreforplanter tanker ned i barna, mens barna skaper grobunn for nye tanker hos foreldrene.

Hadde barna styrt verden hadde de kanskje bare sluttet å kaste bomber på hverandre, vertfall når mødrene deres hadde ropte dem inn til middag. Hvordan er det mulig at det er så ”lett” å fortelle barna hva som er rett å galt, når vi ikke har peiling på forskjellen selv?

Når jeg var liten brukte jeg ofte unnskyldningen:

”Ja men hun begynte!”

Da svarte de voksne alltid:

”Det spiller ingen rolle hvem det var som begynte, hold opp begge to!”

Nå sier jeg ikke at krigen i Gaza eller andre kriger er så enkle å løse. Men tenk om det hadde vert sånn da! Tenk om vi kunne være både barnestemmen og voksenstemmen på en og samme tid. Det er flere enn meg som har tenkt denne tanken, Redd barna har i over to år hatt gående et ”barn som fredsagenter” -program. Der barn og ungdommer får muligheten til å forsøke å påvirke alt ifra lokalsamfunnet sitt til verdensledere.

Er deres stemme sterkere? Eller vet de kanskje bare bedre enn de voksne? De har uansett klart å utrette en forskjell og det er det som er viktig. Selv om det er en klisjé, så er det tross alt barna som skal ta over verden en dag.

En liten revolusjon

2009-02-19T00:12:00.007+01:00

(PS.Når jeg skriver, skriver jeg det alltid inn i skriveblokka mi først, selv det jeg legger ut på bloggen, senere går det inn i den flotte skrivepermen min!)

Jeg vil fylle opp permen min med massevis av skriblerier, levende beskrivelser og heftige ordbilder. Nye og spenstige formuleringer. På disse stusselige resirkulerte sidene, som senere skal inn i den lilla permen med vampyr kua på, skal en liten revolusjon starte. Blant disse notatene ligger kanskje grunnlaget for mitt gjennombrudd. En dag vil min slurvete skriving revolusjonere utgivelses- og forlagsbransjen.

Det er en kjent sak at jeg er dårlig til å skrive, i det minste hva rettskriving angår. Allikevel har jeg alltid fått gode karakterer både i engelsk og norsk. Ikke fordi jeg kan stave currequlum riktig, men fordi jeg vet hva det betyr. For meg har hver eneste karakter jeg har fått i et språkfag vært en bekreftelse på at god formuleringsevne, blandet med stort ordforråd og lysten til å skrive er mye viktigere enn å kunne staving og forskjellen mellom og/ å.

Jeg kan nå så langt jeg vil, så lenge folk forstår meg. En dag vil man kunne utgi en bok proppfull av skrivefeil! Jeg skal stå i fronten av denne revolusjonen og kalle det kunstnerisk frihet. Du syns kanskje dette høres litt søkt ut? Men da glemmer du det faktum at det allerede har skjedd, om ikke i bokbransjen helt enda, men i musikk verden!
Ja, jeg snakker om Ravi – Utadæsjælåpplevelse.
Hvis han får lov, hvorfor skulle ikke jeg? Greit nok så var (eller er?) han en landeplage som endte opp med å irritere oss alle til døde, men man kan ikke nekte for at det var en liten revolusjon i det han gjorde.

Rettskriving får være for de som er har tid til det, de som kan sette seg i samme kategori som dem som skriver pent når de kladder for seg selv. Når jeg skriver pleier teksten å ligge og koke inne i hodet mitt og da handler det om å få den ned på papir så fort som mulig før den forsvinner. Når jeg skriver forsvinner lett de gode formuleringene hvis jeg ikke konsentrerer meg nok. Hodet ligger alltid en setning lenger foran og da er det ikke alltid like enkelt og holde det hele under kontroll. Jeg har rett å slett ikke tid til å bekymre meg for å skrivefeil, og etter en stund så ble det vell kanskje sånn permanent. Men det betyr ikke at jeg ikke kan skrive.

”Eventyrskaperen H.C. Andersen hadde dysleksi. Han lærte seg aldri å stave riktig, og det han skrev hadde alltid mange feil.” (Fra boka: ”Hvor mange testikler hadde Hitler?”)

Ingen skal fortelle deg at du ikke kan!

Nostradamus

2009-02-13T13:50:00.011+01:00

Vellkjent fyr. De fleste har kanskje hørt om han? Men jeg gir allikevel en kort introduksjon:
Nostradamus er en myteomspunnet man som levde på 1500-tallet. Han var utdannet lege og astrolog, men det er ikke det som er så enestående med denne mannen. Hadde han bare vert en alminnelig lege med interesse for astrologi hadde han nok mest sannsynlig forsvunnet stille inn i historien.

Det som gjør denne mannen verdenskjent, selv den dag i dag, er hans syner og spådommer om framtiden. Det har blitt påstått at han har forutsagt alt ifra den franske revolusjonen og månelandingen til 11. September og atombombene. Han var berømt allerede på sin egen tid og ble ansett som det ”moderne orakelet”. Selv den dag i dag har han fortsatt en stor fanskare, som hevder at han er svært treffsikker i sine profetier. Men med store fanskarer følger det også mange kritikere.

Mange kritikere har hevdet at grunnen til at han oppfattes som så treffsikker er at spådommene er så vage at han alltid vil få rett, fordi man kan tolke det fritt. Andre igjen hevder at han var en poet framfor en spåmann. Spådommene hans er nemlig utformet som små dikt, skrevet på rim med fire linjer i hvert vers.

“Alas, how we will see a great nation sorely troubled

and the holy law in utter ruin.

Christianity (governed) throughout by other laws,

when a new source of gold and silver is discovered.”

Den observante leser vil ha merket seg at dette verset ikke rimer i det hele tatt, men slapp av, det har en logisk forklaring. Nostradamus var fransk, versene er altså oversatt fra fransk til engelsk.

Profetiene

Selv om mange hevder at versene hans er veldig vage, noe mange av de også er, så er det en del som inneholder konkrete navn og datoer. De aller mest kjente er disse:
“The year 1999, seventh month,

From the sky will come a great defraying king

To bring back to life the great King from Angoumois,

Before and after Mars to reign by good luck.”

Så hva skjedde i juli 1999?

-Flyet til Jon F. Kennedy jr. kræsjer
-NASA krasjer sin ”

Lunar Prospector spacecraft” i et krater på månen.
Var det dette Nostradamus forutså?

Napoleon?

“Pau, Nay, Loron will be more of fire than blood,

to swim in praise, the great one to flee to the confluence (of rivers)

He will refuse entry to the magpies

Pampon and the Durance will keep them confined.”
Alle kan vel gjøre stavefeil?

Visste du forresten at han omtaler Norge konkret i en av sine profetier? Se her!
“Norway and Dacia and the British Isle

Will be vexed by the united brothers:

The Roman chief sprung from Gallic blood

And his forces hurled back into the forests”

Snakker vi FN (United nations)?

Her følger noen flere av hans spådommer, så du kan bedømme selv hva du tror:

Hitler?

”A captain of Great Germany

Will come to deliver through false help

To the King of Kings the support of Pannonia,

So that his revolt will cause a great flow of blood.”

Mer Hitler?

“From the very depths of the West of Europe,

A young child shall be born of poor people,

He who by his tongue shall seduce a great troop:

His fame shall increase towards the realm of the East.”

Månelandingen?
“Nine shall be set aside from the human flock,

removed from judgment and counsel:

Their fate shall be determined on departure,

Kappa, Thita, Lambda, dead, banished, astray.”

*********************************************************
Hva tror du? Har du noen andre tolkninger av disse?
*********************************************************

PS.
Det er mye rare nettsider om Nostradamus der ute, så vær litt kritisk hvis du vil finne ut litt mer om han. Styr unna sider som denne (her vrir og vender de på profetiene for å få det til å passe til sine teorier). Det finnes utallige oversettelser av tekstene hans, så prøv å finn pålitelige kilder.

Noen gode:

http://www.nostradamus500.com/GenFAQs.htm#10
http://www.nostradamus-repository.org/search/index.htm
wikipedia

Hvordan kan du sove nå?

2009-02-09T23:50:00.002+01:00

Hvordan kan du sove nå?
Nå, mens et hjerte blør
Nå, mens et barn blir drept i bombeangrep
Nå, mens en mann tar sist siste åndedrett

Hvordan kan du sove nå?
Det barnet var noens sønn
Den mannen var noens far
Den nyhetssaken var noens liv

Hvordan kan du sove nå?
Mens en framtid går tapt
Mens en enke sitter alene igjen
Mens en tåre triller

Hvordan kan du sove nå?

Jeg savner deg Pappa

2009-02-05T03:27:00.006+01:00

Jeg har en stor kampestein av en klump i magen. Den klumpen er fylt til randen med gråt. Den forsvinner nok ikke før tårene som fyller den gradvis tømmes. Det vil ta lang tid, for de kommer bare i små porsjoner nå for tiden. Når folk spør om det går bra med meg vet jeg ikke helt hva de forventer å høre. Jeg sier at det går greit, men hvor bra kan det egentlig gå når jeg nettopp har mistet faren min?

Men det er et greit svar å gi, da slipper jeg å snakke så mye om det. Det er fortsatt veldig vanskelig å snakke om. Hver gang jeg må si at jeg nettopp har mistet faren min kjenner jeg begeret tipper over og tårene begynner å presse på. Jeg vil at folk skal vite hva som har skjedd sånn at jeg slipper å svare på hvorfor jeg er mer stille enn vanlig eller hvorfor jeg kanskje ikke oppfører meg helt som vanlig.

Min situasjon er ikke en typisk situasjon. Selv om jeg bare er 20år kom det ikke som et sjokk at du døde fra meg. Jeg har gjennom hele oppveksten min fulgt deg gjennom utallige sykehusinnleggelser og nå har jeg også fulgt kisten din ut av sykehuskappelet. Det var en dag jeg håpet aldri skulle komme. Selv om jeg for ett år siden fikk beskjed om at du maks hadde 1-2 år igjen å leve, forestile jeg meg at du alltid ville komme deg på beina igjen, sånn som du alltid gjorde. Jeg klarte ikke å forestille meg at du ikke skulle gjøre det.

Vi sa alltid at du var som en katt, med ni liv. Så mange ganger som du hadde vert livstruende syk, eller dødssyk som de kalte det, klarte du deg alltid. Jeg var fullstendig klar over at dette var den tiende gangen, den siste gangen. Du hadde brukt opp dine ni liv. Men allikevel kan man aldri bli forberedt på noe sånt. Jeg ville tro at du kom til å klare deg også denne gangen. Det gjorde du ikke.

Jeg vet ikke helt om det har gått opp for meg enda. Innerst inne tenker jeg vell egentlig at du kommer til å klare deg denne gangen også. Du klarte deg jo alltid. Det er vanskelig å forsøke å innese at det virkelig er slutt. Jeg kommer aldri til å få en klem av deg igjen. Jeg kommer aldri igjen til å få telefoner fra deg bare fordi du kjeder deg og vil snakke. Du kommer aldri til å arrangere den årlige påskeegg-jakten igjen.

Det verste var egentlig å se deg på slutten. Da jeg kom inn på sykehuset og fikk se deg skjønte jeg med en gang at denne gangen ikke var som de andre. Jeg tror du visste det selv også. Du sa du var redd og jeg ville så gjerne berolige deg, men jeg klarte ikke slutte å gråte. Det var fælt å se deg lide mens du lå der og ventet på det uunngåelige.

Det er vanskelig å tenke på at vi skal leve videre uten deg. At du aldri kommer tilbake.

Jeg savner deg pappaen min.

Drømmen om en idé

2009-01-28T18:27:00.005+01:00

Tenk om jeg kunne finne opp noe nytt, noe spennende, noe fantastisk! Noe som var så enestående og genialt at jeg ville tjene en formue, slik at hele verden ville lovprise min fantastiske oppfinnelse. Det hadde vert kult det!
Ikke det at jeg har noen fantatiske ideer liggende på lur. Det er bare den tanken om å tenke ut noe genialt som ingen andre har tenkt på før. Problemet er bare det at jeg sliter med orginaliteten. Sånn har det alltid vært, det oppdaget jeg som liten på leting etter et kreativt utløp. Hvis jeg skulle tegne eller male noe endte jeg alltid opp med å kopiere det sidemannen gjorde. Når jeg som ung og håpefull ville bli artist og skulle lage sanger, kom jeg fram til konklusjonen om at det rett å slett ikke var flere sanger igjenn å lage. Alle mulige sammensetninger av toner var allerede brukt.

Så det spørs vel om det blir noen fantastisk oppfinnelse på meg.

(Jeg er faktisk så lite kreativ at jeg ikke klarte å lage en illustrasjonstegning selv en gang, ble nødt til å stjele den fra en annen blogger: http://amoba5000.blogspot.com/)

Men kanskje min fantastiske idé ikke trenger å være en sånn idé. Min oppfinnelse kan jo være noe jeg har skrevet. En spennende idé som blir til en bra fortelling eller kanskje et helt fantasiunivers! Sånn som Narnia, Ringenes Herre og Harry Potter.

Det hadde vert helt fantastisk å kunne leve av å skrive, jeg kan vel nesten si at det er min store drøm. Bare de ordene der får tankene til å svirre.
Leve av å skrive!
Det høres helt fantastisk ut, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde den muligheten. Da kan man bo hvor man vil, jobbe hvor man vil og dra på ferie når man vil. For en frihet! Det er klart at det er en mulighet for at jeg overglamoriserer dette yrket, for det er klart at det finnes noen ulemper, men det er jo umulig å unngå, sånn er det jo med alt.

For min del vil nok skriving forbli en hobby. For det er mange som er gode til å skrive, men det er få som er virkelig fantastiske!
Men drømmen om den fantastiske ideen vil nok alltid ligge glødende ett sted inni meg.

Bloggfanatisme!

2009-01-22T16:29:00.001+01:00

Jeg blogger ikke hver dag, og jeg har heller ingen intensjoner om å gjøre det. Mange skriker høyt om at hvis du har en blogg så er det veldig viktig at du legger ut nye poster så ofte som mulig, hvis ikke så vil du (ÆÆÆÆ! Krise!!), miste lesere!! Folk tar jo helt av! Så faktisk en fyr som hadde skrevet et langt innlegg om hva man skulle gjøre med bloggen når man dro på ferie! Herregud mann! Det er ikke verdens undergang om du forsvinner en stund og ikke får sjekka eller oppdatert bloggen på en hel uke! Jeg tror nok noen drar dette blogg greiene litt vell langt! Slapp av folkens, blogging skal jo liksom være en hobby, ikke hele livet ditt! Dra på ferie og kos dere. Bloggen overlever en uke uten dere!

En annen sykt irriterende side med dette hysteriet om at man absolutt må poste noe hver dag, er de tusentalls innlegg som folk poster om at de ikke har noe å skrive om. Herregud! Det må da være bedre å ikke poste noe, enn å poste om at du ikke har noe å poste om! Hvem er det som syns ett sånt innlegg er spennende å lese? Det aller verste tilfellet jeg har sett her var en helt ny blogg som jeg tilfeldigvis sveipet innom. Det aller første innlegget hun postet var et innlegg om at hun ikke hadde noe å skrive om! Jeg mener, hva faen! Hvorfor skaffer du deg en blogg da!?! Det tror jeg er et gjennomgående problem i bloggverden. Det at alt for mange som lager seg blogger uten å egentlig ha noen grunn til å ha en blogg. De har ingen ting å komme med, ingen ting de har på hjertet og ingen meninger de ønsker å dele med andre. De lager seg en blogg fordi alle andre har det. Jeg tror det er mye derfor blogging blir sett ned på av så mange.

Skjerpings folkens!

Carpe noctem

2009-01-16T15:46:00.005+01:00

-Grip natten..

Et uttrykk som er kraftig undervurdert i forhold til sin verdenskjente storebror Carpe diem.
Men hvorfor skal man gripe dagen, når man kan gripe natten? Natten har alltid vært min yndlingstid på døgnet. Kanskje ikke så rart ettersom jeg kommer fra en familie med nattmennesker. Her er det helt normal å være oppe til langt på natt. Jeg kan høre fra rommet mitt at søsteren min er våken og jeg er sikker på at broren min også er det. Klokka er 02:21 og den siste timen har han og moren min holdt på med å sette sammen IKEA møbler, det er onsdag og allikevel er dette helt normalt hos oss. Det er jeg faktisk stolt av, vi er en familie av nattmennesker. Mennesker som ikke passer inn i A- menneskenes verden. De som er mer opptatt av nå, enn i morgen tidlig. Jeg kan lett sove til kl.15 uten at det gjør meg noe, dagen er ikke noe spennende uansett. Jeg får ikke dårlig samvittighet for å ha ”sovet bort” dagen, det er natta som er min.

Det er på natten hjernen min endelig begynner å fungere. Etter å ha gått rundt som en hjernedød zombie den ene halvdelen av dagen som jeg faktisk er våken, begynner det endelig å komme i gang litt omløp oppi skallen min og de første fornuftige tankene dukker endelig opp. Derfor er det stort sett på natta jeg skriver mest, mens jeg ligger i senga mi. Jeg sitter alltid på senga når jeg skriver, fordi det er noe jeg koser meg med å gjøre, ikke noe jeg må gjøre. Ting jeg må gjøre hører nemlig hjemme på skrivebordet, der men sitter fremoverbøyd på en hard kontorstol og har vondt i ryggen.

Natten er en fin tid, vinden kjennes svalere på huden, det er ingen skrikerunger utenfor vinduet mitt. Utenfor høres kun lyden av biler i det fjerne. Natta tilhører tenkerne. De stressede folkene med handsfree og stresskoffert sover nå. De er for stressa til å stoppe opp å ta seg tid til å tenke. De tilhører den typen mennesker som legger seg kl. 24 og er stressa for at de skal opp om syv timer. Hvis de mot all formodning skulle være litt lenger oppe, er det eneste de tenker på: ”Nå må jeg sove snart! Nå skal jeg opp om bare 6 timer og jeg har et viktig møte i morgen!”

Er det virkelig slik de vil at livet skal renne fra dem? Jeg tror mange glemmer å tenke på at vi faktisk bare lever en eneste gang. Men det er vel kanskje ikke så rart, de blir jo stresset bare av å skulle tenke på morgendagen. Vi nattmennesker ser kanskje helt jævelig ut om morgenen, men vi har vertfall hatt tid til å tenke på at neste morgen kanskje ikke kommer.

Carpe noctem

Janteloven

2009-01-12T22:36:00.004+01:00

Gjelder den i dag? Nei vil mange si, vi liker å avfeie den blankt. Vi vil ikke frivillig innrømme at vi benytter oss av den selv i dag. De fleste av oss liker å se på seg selv som bedre mennesker enn som så…

Jeg husker første gang jeg fant ut hva Janteloven var for noe. Da jeg var liten hadde vi den nemlig hengende på do. En dag satt jeg og leste den og spurte mamma etterpå hva slags merkelig lov dette egentlig var. Den var jo helt tullete, dette kunne da ikke være en ekte lov noe sted? For dette var mens jeg var fortsatt var innhyllet i barndommens uskyld, og sosiale regler var noe jeg aldri hadde hørt om. En lov for meg var sånn som Norges lover, lover som noen hadde vedtatt og bestemt og som man kunne dømmes til fengsel for hvis man brøt.

Jeg fikk til svar av min mor, at joda, dette var faktisk ekte lover som fortsatt var i bruk i noen land. Noe jeg hadde store vanskeligheter med å tro. Da mamma i tillegg sa at dette var lover som fortsatt gjaldt i noen grupper av samfunnet selv her til lands, var jeg overbevist om at hun bare spøkte med meg. Men når jeg tenker over det nå, så brukte hun faktisk Janteloven selv når hun fortalte meg det. ”Noen grupper i Norge bruker fortsatt disse reglene”. Noen grupper, som i de som tror de er bedre enn oss. Overklassen, de rike, sositeten - kall det hva du vil. Enten så hun det ikke selv, eller så ville hun rett å slett ikke innrømme at selv hun bruker Janteloven en gang i blant.

Framtil nylig var også jeg i den fulle overbevisning om at jeg ikke benyttet meg av noe så gammeldags og firkantet som janteloven. Det var helt til jeg så den igjen for en stund tilbake i A-magasinet. Den siste tiden har jeg og vennene mine nemlig snakket en del om en person som vi irriterer oss grenseløs over. Og da jeg så denne loven igjen fikk det meg plutselig til å innse noe: De tingene som vi irriterte oss så forferdelig over ved denne personen var faktisk seks av de ti reglene i Janteloven:

- Hun tror at hun er noe.
- Hun tror hun er smartere enn oss.
- Hun tror hun er bedre enn oss.
- Hun tror hun vet bedre enn oss
- Hun tror av en eller annen grunn at alle har noe å lære av henne.

Jeg er sikker på at hvis jeg hadde snudd situasjonen over på oss og påpekt at vi dømte henne etter Janteloven, ville det nok plutselig blitt ganske stille. For det er jo ingen som vil være så kjipe og ensporet at de følger Janteloven. For å følge janteloven vil jo egentlig innebære at du tror du er bedre enn andre, og det er det jo ingen i Norges land som vil inrømme at de tror.

Lever janteloven i Norge i dag? Ja, det vil jeg påstå at den gjør, men det er det ingen som kan innrømme, for her til lands skal alle være like og behandles likt og i et slikt samfunn passer Janteloven rett å slett ikke inn.

*************************************************************************************
JANTELOVEN

1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Av: Axel Sandemose, 1933
*******************************************************************

Benytter du deg av janteloven?
Nå snakker vi ikke om det svaret som kommer automatisk, tenk deg godt om nå. Benytter du deg virkelig ikke av den?

Kreative mennesker

2009-01-09T23:22:00.000+01:00

Hva er et kreativt menneske?
Hva skal til for at man kan kalle seg kreativ? Vi vet jo alle at det stilles visse krav for å kunne påberope seg denne flotte egenskapen. Men hva er de egentlig? Holder det å være musikalsk, teatralsk eller kunstnerisk? Eller må man inneha flere av disse egenskapene? Og sist men ikke minst, må man ha talent? Er man ikke kreativ hvis man danser, tegner og spiller gitar, men er dårlig?

Ta en maler for eksempel. Hvis en maler skal gjengi en plante vil man ofte påstå at jo mer likt han klarer å male den jo flinkere er han. Men forskning har vist at det er de kreative delene i hjernen som hindrer oss fra å kunne gjengi ting akkurat slik vi ser dem. Det vil da egentlig si at jo mer kreativ man er, jo dårligere klarer man å gjengi noe. Vil det ikke? Altså er den kunstneren vi anser som flink mindre kreativ. Allikevel tar jeg meg selv i å instinktivt tenke at den som er flink til å male er kreativ, men man er da vell like kreativ selv om andre ikke anser deg som flink?

Kreative folk er stort sett annerledes på en eller annen måte. Noen kler seg annerledes, andre oppfører seg annerledes, men andre igjen er annerledes på en slags udefinerbar måte. Å være kreativ blir sett på som positivt, men å være annerledes blir ofte ikke det. Her kommer det virkelig fram hvor utrolig mye dobbeltmoral vi mennesker har og hvor sterkt janteloven fortsatt står. Medaljen har alltid en bakside sier de, men i dette tilfellet er det kanskje ikke så ille. For vanligvis er folk mer kreative når de har det kjipt og de fleste opplever det som trist å bli sett ned på fordi man er annerledes. Dermed får kreativiteten mulighet til å blomstre: En evigvarende ond/god sirkel.

Så var det disse kravene da. Holder det at man liker å male eller skrive for at man kan kalle seg kreativ? Er man kreativ hvis man bare liker å skrive? Det holder kanskje ikke at man skriver, men man er vell definitivt kreativ hvis man maler? Hvis man i tillegg driver med begge deler er man virkelig kreativ.

Men alle mennesker er vell kreative, vi har jo tross alt en hel hjernehalvdel som tar seg av det. Så hvorfor er det da kun noen mennesker som blir beskrevet som kreative selv om vi alle teknisk sett er det. Å skrive blir ofte omtalt som noe kreativt, men man blir vanligvis ikke omtalt som kreativ hvis man bare skriver dagbok for eksempel. Vi må altså på en eller annen måte vise til resten av verden at vi er det. Komme med noe konkret for å vise at vi tilhører den kreative prosentandelen av befolkningen. En som er flink til å formulere seg og kommer med vittige bemerkninger i dagliglivet blir ikke omtalt som kreativ, hvis han derimot setter det ned på papiret er han plutselig kreativ. Det er merkelig. Vi er da kreative enten vi får utløp for det eller ei!

Å være kreativ er den du er, ikke hva du gjør.

*********************************************************************************

Er du kreativ? Hvilken hjernehalvdel bruker du mest?

Usikker? Finn det ut her!

ENGLER OG DEMONER

2009-01-06T15:51:00.000+01:00

Demoner representerer alt som er ondt, vertfall i følge kristen tro. Men vi vet jo alle at de er en gjeng med pripne kjipinger uansett. Man kan derfor si at demonene egentlig står for de indre drivkreftene i oss mennesker, dvs. alt som er gøy! Sex, dans, lyst, fråtsing. Og ikke minst, musikk! Med unntak av den som lovpriser gud, fordømmes all musikk av de som følger streng kristen tro. Rock er den mest forhatte av alle sjangere og da snakker vi om alt i fra Elvis sin Rock and roll til Hevyrock og Metal. Er det mulig å være så kjip!? Kan himmelen virkelig være et paradis hvis den eneste musikken som er å oppdrive stammer fra en salmebok? Kunne du virkelig tenkt deg å havne der? Du må forresten ikke glemme at Gud er en hissig type. Vi vet jo alle hva han gjorde mot egypterne, se bare for deg hva han kommer til å gjøre med palestinerne! Det kommer til å bli ett blodbad uten like, akkompagnert av salmesyngende engler. Høres ikke så veldig fristende ut, spør du meg.

Dessuten er det morsomt å merke seg forskjellene i framstillingen av disse to bitre fiendene Satan og Gud. For hvis man ser på avbildninger av de to erkerivalene, ser man ofte at Gud blir framstilt som en gammel og grå mann, mens djevelen derimot blir framstilt som en mørk og nesten litt sexy, med bulende muskler og alt.

Derfor vil jeg heller til helvete, der jeg kan kose meg med musikk og begå dødssynder dagen lang. Bedrive utukt (sex før ekteskapet), fråtse i god mat og drikke, være forfengelig og vie hele dager til ren skjær latskap. Kan det bli bedre? Spør jeg bare. ”Good girls go to heaven; bad girls go wherever they want”. Er det et, ikke fullt så gammelt, men utslitt ordtak som sier.

Utslitt og jævelig. Ja, men jeg liker det.
Jeg vil mye heller kunne dra dit jeg vil, istedenfor å bli sendt rett til himmels der livet fortoner seg som en eviglang søndagsskole. Kun avbrutt av vår herres uendelig raseri over alt og ingenting. Nei, da vil jeg heller se Satan rocke med guitar hero.

Valget virker ikke akkurat vanskelig. Hvorfor ville folk noen gang til himmelen?

Nyhetsåret 2008

2009-01-02T19:37:00.000+01:00

Jeg har ofte blitt spurt hvorfor jeg ikke ser på nyhetene. Er det så rart!? Nyhetene er jo som å se en helt forferdelig skrekk film, der historiene ikke bare er løselig basert på virkeligheten. De ER virkeligheten!

Bomber, sult, krig, død, fordervelse, militære styrker. Smerten og faenskapen vil ingen ende ta. Hver eneste dag vises det bilder av opprør, steinkasting og flaggbrenning. Det kommer på løpende bånd flere ganger om dagen. Til det når det punktet hvor folk ikke bryr seg lenger. Vi reagerer ikke lenger på de stadig sterkere bildene som media bruker. Fra jeg var liten husker jeg at de en gang i blant advarte publikum mot sterke scener som ikke var egnet for barn. Dette skjer så å si aldri lenger. Nå har vi blitt så avstumpede at vi ikke reagerer lenger, på tross av at bildene som vises blir stadig sterkere.

Jeg så nylig på nyhetskavalkaden for 2008 og det var bare dritt, med ekstremt få unntak.
Lommemannen, branner, trafikkulykker, kriger, opprør, menneskerettigheter som blir brutt, boligblokker som raser sammen, drap, selvmordsbomber, miljøkrise, økonomikrise, konkurser, utnyttelse av polske arbeidere, politikere som går av, søppel i Napoli, korrupsjon, Russland viser muskler, barnearbeid.
Ja, lista fortsetter i det uendelige.

Med unntak av et par gladnyheter i klassisk ”Norge rundt” stil er det pent lite og se tilbake til på med glede fra nyhetsåret 2008. Med unntak av en hendelse. Ja, jeg snakker selvfølgelig om Obama! Nå skal jeg ikke juble for tidlig, det gjenstår jo å se hvor mye bedre det faktisk blir. Men vi håper selvfølgelig at dette blir mannen som skal temme det udyret USA har blitt i verdenssammenheng, i løpet av de siste årene. Obama tar ikke over presidentkontoret før i 2009, så Obama blir nok stående som den beste gladnyheten til neste år også. Hvis alt går som vi håper vell å merke. Uansett er det vell verdt å glede seg over tanken på at Bush aldri vil kunne lede en verdensmakt igjen! Takk gud for det!

La oss håpe 2009 blir et litt mindre tragisk år.

Hva mener du? Var ikke 2008 så ille? Kommer Obama til å beholde sin posisjon som "change we can belive in"-mannen? Hva vil 2009 bringe?

Vær stille, sitt pent!

2008-12-29T23:30:00.000+01:00

De sier vi er den bortskjemte generasjonen som er vant til å bli underholdt døgnet rundt og at vi er fullstendig uten evne til og underholde oss selv og har total mangel på fantasi. Er det så rart?

Jeg personlig, har gått i barnehage siden før jeg kunne gå, derfra gikk veien videre til skolebenken som jeg fortsatt sitter på i dag i en alder av 20 år. Det er ikke rart vi ikke klarer å underholde oss selv, helt fra fødselen er vi omgitt av folk som prøver å underholde oss. Vi har rett å slett ikke hatt muligheten til å lære oss å underholde oss selv. La fantasien løpe løpsk og kose seg i sitt eget selskap. Det er noe vi først lærer med årene etter å ha hatt nok oppdelt tid til å lære oss denne evnen som vi skulle ha lært oss da vi var små. I gamledager før barnehagen og parkens tid var ungene overlatt til å underholde seg selv på dagtid. Da var det ingen barnehagetanter som fikk betalt for å sørge for at barna slapp å tenke ut noe å finne på selv. Detter fortsetter i første klasse, da læreren konstant arrangerer leker og ting som barna kan gjøre. Bare se for deg en barnebursdag. Hvor mange av aktivitetene som foregår er det barna selv som spontant setter i gang med? Nei, alt er timet og tilrettelagt av foreldrene. Er det rart vi ikke klarer å finne på noe selv? Vi er ikke vant til det.

Dessuten har jo ungene i dag en hel flom av teknologiske innretninger som skal la både ungene og foreldrene slippe å finne på noe å gjøre. Det er ganske ironisk egentlig. Foreldrene er nemlig glad for dette når ungene befinner seg i den mest viltre alderen. Da kan de bare sette ungene foran TVen og sette på barnetv (som nå går døgnet rundt på kanaler som cartoon network og disney channel), mens foreldrene kan konsentrere seg om ting de har lyst til å gjøre. Uten at de trenger å bry seg om de irriterende ungene som alltid maser og egentlig bare har lyst til å tilbringe litt kvalitetstid sammen med mamma eller pappa. Når ungene blir eldre derimot er leksa en hel annen. ”Hvorfor er du så lat? Du sitter jo bare inne hele dagen foran tven/Pcen, skal du ikke gå ut å få i deg litt frisk luft?”

Nå er ungene liksom blitt gamle nokk til å underholde seg selv og da forventer foreldrene altså at de skal klare å finne på noe bedre enn det foreldrene klarte da ungen var yngre? Vi er generasjonen som endelig har lært seg det foreldre i alle år har ønsket at barna skulle kunne; sitte pent og være stille. Det eneste problemet med dette er jo nettopp det at vi nesten ikke gjør noe annet lenger. Vi sitter stille foran en eller annen skjerm med musikk i ørene og stenger ut alle andre i det fysiske miljøet rundt oss ute. Å så begynner disse helvetes foreldrene å mase igjen. Nå har de endelig fått det som de vill og allikevel er de ikke fornøyde! For nå er det plutselig gærent også. ”Hva gjør du foran den skjermen hele tiden egentlig? Skal du ikke ut å leke med vennene dine?”

Problemet er bare at det er nettopp det vi gjør, leker med vennene våre, bortsett fra at vi gjør det på den måten foreldrene våre har lært oss det og ikke den måten de forventer at det skal skje. Når vi skal finne på noe hverdagslig så gjør vi det helst gjennom data skjermen, der man før måtte ha folk på besøk for å snakke med dem og dele opplevelser og inntrykk. Trenger vi nå kun å være pålogga på msn eller facebook for å få den samme effekten, samtidig som vi er stille og sitter pent.

Det med å sitte pent er kanskje en av årsakene til det stadig økende problemet i samfunnet i dag, med stadig mer overvekt blant barn og unge. Det hadde ikke tidligere foreldregenerasjoner sett for seg da de maste som verst om at ungene skulle sitte pent og rolig og aller helst helt stille! Så nå må dere, foreldregenerasjonen, bestemme dere! Dere som kaller oss bortskjemte, som selv forventer å få i pose å sekk, men sunne og spreke barn som alltid skal sitte stille. Nå får dere velge, dere kan ikke få begge deler!

Hva mener dere? Er dagens unge bortskjemte drittunger? Eller er det foreldregenerasjonen som egentlig er det, siden de forventer å få i både pose og sekk?

Nyttårsforsetter

2008-12-27T17:15:00.000+01:00

Trenger vi dem? Bruker vi dem? Eller er de bare fjas? Eller er det kanskje bare fordi det er tradisjon? Det er vanskelig å si, men en ting er sikkert de kan være veldig forskjellige. De kan være lette, vanskelige, morsomme, rare, personlige, gode, vonde, kjipe, sprø, uvanlige, vanlige, absurde og rett å slett dumme. Noen er vanskelige å holde, noen er enkle, noen er langsiktige andre er kortsiktige. Og ja, du skjønner poenget. Men så var det det da. Hvilke forsetter skal man ha? Skal man satse høyt eller skal man gå for noe man er sikker på å klare? Jeg går alltid for den siste, etter et par mislykkede forsøk i mine ”yngre dager”. Dette har resultert i en lang rekke av vellykkede og perfekt gjennomførte forsetter.

Store favoritter er sånne som:

- I år skal jeg spise enda mer sjokolade!

- I år skal jeg ikke slutte å røyke (noe jeg nesten sprakk på en gang, sluttet å røyke i 4 måneder, men kom til slutt til fornuft:)

- I år skal jeg begynne å klemme folk oftere.

- I år skal jeg begynne å si til folk at jeg er glad i dem oftere.

Dette er nyttårsforsetter som er en fryd å holde, som derimot er vanskelig å ikke holde. Dessuten så slipper du å starte det nye året med noe kjipt! Så til dere alle GODT NYTT ÅR!

Økonomikrise = januarsalg?

2008-12-26T19:44:00.000+01:00

Jeg hører ett uendelig mas om denne økonomikrisen. De voksne er bekymret, det er dårligere tider sier de, det står det i avisene. Børsen blør, står det der. I år blir det nok ikke den vanlige kjøpefesten til jul. Økonomikkrisen kommer til å legge en demper på julegavene.

Men en liten rundtur på et hvilket som helst kjøpesenter her i landet vil fortelle en ganske annen historie. Som vanlig øker julesalget som bare det. Kanskje ikke like mye som det kunne ha gjort, men det er vell ingen økonomi krise av den grunn?
Salget øker tross alt. Butikkene er like fulle som alltid, trengselen er komplett som vanlig, stressnivået er som vanlig skyhøyt. Det er rett å slett ”same procedure as every year, James”. Så hva er det disse ekspertene gauler så høyt om? Jeg er overbevist om at hadde det ikke vert for denne opphausinga og medias ekstremt sterke ønske om en katastrofe; Hadde ikke økonomikrisens effekt i Norge vert så sterk. Økonomisk nedgang har mer med frykt å gjøre enn man faktisk skulle tro. I familien min og i mange andres var det ingen spor å merke av økonomikrisa under treet.

Så som sagt har jeg ikke selv opplevd noen direkte effekter av den såkalte økonomikrisen, noe som kanskje er en av årsakene til at jeg velger å ikke helt tro på den. Jeg tror mest på at hvis jeg overser den, så blir den jo nødt til å forsvinne av seg selv etter hvert. ;)
Men nå som jula er over etter min mening (i mitt hode slutter jula når juleaften er over). Tror jeg faktisk at jeg kommer til å merke denne krisa for første gang. Nemlig i januar salget. I følge ryktene vil nemlig dette bli tidenes beste januarsalg, Noe som er en gledelig nyhet for alle oss som har fått flate konvolutt-pakker til jul! :D

Dette er nemlig en av kriseeffektene jeg faktisk tror på. Allerede i førjulstiden hadde mange butikker satt i gang med salg allerede!? For første gang har det vert ordentlige salg også! Så alt er lagt til rette for et like hektisk, men fantastisk bra januarsalg i år altså! Så lad opp spissalbuene, ta på deg gode sko og gjør deg klar for kamp.

Det er januarsalg!

Hva er poenget med Blogg?

2008-12-23T23:31:00.000+01:00

Jeg har seriøst begynt å tenke på å lage meg en blogg. Selv om jeg ikke helt skjønner poenget med det. Hvem skulle lest den i så fall? Det ville vell heller vert fordi jeg har oppdaget at jeg faktisk liker godt å skrive på dataen, det er faktisk mye lettere å bare sette seg ned å skrive det man tenker med en gang når man har data. Mest fordi det går så ufattelig mye fortere, så jeg rekker å skrive ned tankene som detter ned i hodet mitt før de forsvinner.

Men jeg skal jo ikke lyve, etter å ha skrevet mine to første artikler i studentavisa er jeg helt rusa på tanken på at andre sitter og leser det jeg skriver og forhåpentligvis liker det. Det hadde jo vert utrolig kult å ha faste lesere som gledet seg til å lese det neste jeg kom til å skrive om. Eller bare kunne nå ut til en stor gruppe av folk du ikke kjenner som allikevel leser det du skriver. Ikke for å være hyggelig mot deg, men fordi de liker det. Det er gøy å få anerkjennelse for det du liker å drive med. Enten det er i form av positive tilbakemeldinger eller i form av antall som faktisk har giddet å sette seg ned å lese det. Søstra mi har drevet og mast på meg om at jeg burde gjøre det. Hun tilhører generasjonen hakket mer teknologifrelst enn meg selv og er overbevist om at blogging er noe alle som liker å skrive burde gjøre. Jeg er usikker på om det er på grunn av oppmerksomhet, hun syns jeg burde gjøre det eller om det er for å fremme mine synspunkter.

Jeg er ikke helt overbevist om dette blogg greiene. Jeg har på en måte sett på det som noe som kom til å bli et forbigående blaff, jeg vet jeg høres ut som en konservativ gamling når jeg sier det sånn, men ”Slike nymotens blogger er bare en hype som alle etter hvert kommer til å skjønne at egentlig ikke er noe kult etter hvert.” Tenkte jeg. For når VG og Dagbladet flyter over av artikler om hvordan man enklest mulig kan lage en blogg. Og alle halvgamle førtiåringer som desperat prøver å henge med på utviklingen, kaster seg på bølgen, lenge før det egentlig har slått rot blant de unge, blinker det en varsellampe hos meg. Ja, jeg vet at en del av disse bloggene er blitt veldig populære og leses av mange hver dag, og at noen till og med har tjent seg rike på dem. Ikke det at jeg skjønner hvordan man kan tjene penger på dem, men allikevel.

Men nå sitter jeg da altså her med min egen blogg, så vi får se hvordan det går….